BRITISK STATSMINISTER: Theresa May. Foto: NTB Scanpix
BRITISK STATSMINISTER: Theresa May. Foto: NTB ScanpixVis mer

Hovedleder: Brexit, Norge og EØS

Vi venter i spenning

Norge kan sikkert høste nyttig erfaring fra Storbritannias forhandlinger med EU om brexit, men da som oppmerksom tilskuer. 

Meninger

Det er enhvers naturlige rett når som helst å tenke høyt om og drøfte Norges forhold til EU. Men idet Storbritannia seiler inn i ukjent farvann utenfor EU er dette politisk sett bare tankespinn og norsk innenrikspolitikk. I noen år framover kan Norge sitte rolig og analysere forhandlingenes gang mellom britene og EU. Verken EU eller Storbritannia, skulle vi tro, har plass til Norge som urokråke på sin dagsorden.

Den britiske statsministeren, Theresa May, vil varsle EU om utmelding i henhold til paragraf 50 i Lisboa-traktaten innen utgangen av mars 2017. Før dette har EU blankt avvist forhåndsdrøftinger med britene. Forhandlingene om Storbritannias framtidige forhold til EU begynner ikke da. Da begynner forhandlingene om skilsmisse, om å dele boet, om man vil, og de kan etter traktaten ta inntil to år. Først når landet er ute av EU skal forhandlingene om det framtidige forholdet ta til. Hittil i alle fall ser EU-lederne ut til å avvise å la de to forhandlingene pågå samtidig, ettersom Storbritannia da ville være både innenfor og utenfor juridisk. Alt dette kan ta sju år å få ferdig, har EU-president Donald Tusk sagt tidligere. Og inntil Storbritannia har avklart sitt forhold til EU vil ikke andre store økonomiske makter inngå handelsavtaler med landet.

May vil nok forsøke å utnytte splid mellom de andre EU-landene. Men da hun lovte å stanse fri innvandring fra EU-landene, sluttet de andre EU-lederne straks rekkene. Fri bevegelse av varer, personer, tjenester og kapital er vilkår for å få adgang til det indre markedet, akkurat som Norge har godtatt gjennom EØS-avtalen. Hun må velge. Dette har også den tyske forbundskansleren, Angela Merkel, gjort klart, og hun regnes som den mest britiskvennlige. De andre EU-lederne vil ikke gi britene innrømmelser som kan friste EU-fiendtlige nasjonalister i medlemslandene til å kreve det samme og sette samholdet i Unionen i fare.

Det meste tyder nå på bitre og beinharde forhandlinger som alle utenforstående kan følge i åndeløs spenning. Noe liknende har verden aldri sett. Det er sant når May sier at Europa trenger britene, bevares. Men britene trenger det store europeiske markedet enda mer, vil det nok vise seg, dersom May ikke allerede har oppfattet det. Norge kan helt sikkert høste nyttig lærdom underveis, men da som oppmerksom tilskuer.