VERDIFULLT: Utenfor Lofoten er fiskebankene mange og kyststrømmene sterke. Når Arbeiderpartiets programkomite snakker om å drive oljeboring i «resten av Nordland VI», så snakker de egentlig om dette ufattelig rike området, skriver kronikkforfatterne. Foto: Marianne Løvland / NTB scanpix
VERDIFULLT: Utenfor Lofoten er fiskebankene mange og kyststrømmene sterke. Når Arbeiderpartiets programkomite snakker om å drive oljeboring i «resten av Nordland VI», så snakker de egentlig om dette ufattelig rike området, skriver kronikkforfatterne. Foto: Marianne Løvland / NTB scanpixVis mer

Debatt: Oljeboring

Vi vil aldri svike Lofoten, Vesterålen og Senja

Dersom Arbeiderpartiet hadde fått det som de ville hadde dette vært startskuddet for oljeboring utenfor Lofoten. Men Arbeiderpartiet skal ikke få det som de vil.

Meninger

Nok en gang flørter Arbeiderpartiet med ideen om oljeplattformer på Røsthavet utenfor Lofoten, slik de har gjort i over to tiår. Nok en gang beviser partiet at de ikke evner å sette grenser for Norges mektigste næring. «Skrittvis» og «varsomt» skal oljeindustrien få alt de peker på.

Kari Elisabeth Kaski, stortingskandidat for SV.
Kari Elisabeth Kaski, stortingskandidat for SV. Vis mer

Olje, kull og gass skaper livsfarlige klimaendringer og truer jordens framtid. FNs klimapanel har fortalt oss at vi allerede har funnet mer fossil energi enn det klimaet tåler. Da er det dumt å utvinne hver eneste dråpe olje vi klarer på norsk sokkel, særlig i de mest sårbare områdene.

Lars Haltbrekken, stortingskandidat for SV.
Lars Haltbrekken, stortingskandidat for SV. Vis mer

Arbeiderpartiets programkomite synes tydeligvis ikke det er dumt. I utkastet til partiprogram erkjenner Arbeiderpartiet at noe fossil energi må bli liggende dersom vi skal redde klimaet, men det gjelder mest kull, forsikrer de oss. Klimajobben skal altså først og fremst gjøres et annet sted på kloden av alle andre enn oss.

Men om Arbeiderpartiet ikke vil la en dråpe olje ligge av hensyn til klimaet, så vil de framstå som «varsomme» i sin oljeboring av hensyn til naturen. De trenger å bli minnet på hvilket område de vil bore i.

Utenfor Lofoten er fiskebankene mange og kyststrømmene sterke. Verdiene i havet er ufattelig store, men samlet på et ganske lite område. Til Lofoten vandrer torsken, verdens siste store torskebestand, for å gyte. Herfra og nordover til Senja passerer 70 prosent av de viktigste kommersielle fiskeslagene våre i Norskehavet og Barentshavet, i sine mest kritiske livsfaser.

Denne velsignede og evig fornybare rikdommen har naturen gitt oss. Vi har vunnet lotteriet, og skal forvalte verdens største gjenværende torskestamme som allerede har gitt oss en 1000 år lang ubrutt tradisjon for skreifiske.

Når Arbeiderpartiets programkomite snakker om å drive oljeboring i «resten av Nordland VI», så snakker de egentlig om dette ufattelig rike området. På normalt språk heter havområdet Røsthavet og Røstbanken, noen av de rikeste fiskefeltene vi har. Her vil Arbeiderpartiet drive oljeboring med «varsomhet». Sjarkene skal dele plassen med seismikkfartøy og borerigger.

Og siden Arbeiderpartiet ikke lar seg imponere av den gytende torsken og skreifisket, er det ikke en gang verdt å nevne at vest for Røst i Lofoten, ligger verdens største kaldtvannskorallrev. Korallrevene representerer et imponerende naturmangfold, og det er allerede funnet mer enn 600 arter her, blant annet mange fiskearter.

Arbeiderpartiet hevder de vil la kunnskapen styre. De vil konsekvensutrede oljeboringen fordi de tørster etter kunnskap. Men historien har vist oss hvor lite miljøkunnskap biter på når oljehungeren råder i partiet. I 1994 sørget daværende olje- og energiminister Jens Stoltenberg for å åpne store deler av havområdet utenfor Lofoten (Nordland VI) for oljeboring, stikk i strid med miljø- og fiskerifaglige advarsler.

To år senere fikk oljeindustrien tildelt to utvinningstillatelser i dette havområdet. Igjen skjedde dette på tross av sterke advarsler fra de miljøfaglige etatene. I forkant av tildelingen av oljeblokkene skrev Statens forurensingstilsyn et hemmelig brev til olje- og energidepartementet der de frarådet det som nå var i ferd med å skje. Statens egne miljøeksperter minnet da om at dette var gyte- og oppvekstområder for torsk, sei og hyse. De skrev:

«Disse områdenes nærhet til land og nasjonalt viktige områder for fiskeoppdrett og fiske tilsier at flere blokker ikke bør åpnes for petroleumsvirksomhet. Flere av bestandene er på et minimum, og ytterlige belastning i form av betydelige oljeutslipp kan få konsekvenser på årsklasse- og bestandsnivå».

Når slike kunnskapsbaserte advarsler ikke hindret Arbeiderpartiet til å si ja til oljeboring utenfor Lofoten på 90-tallet, blir det litt hult når Ap-leder Jonas Gahr Støre nå uttaler: «Helt siden vi begynte i sør i Nordsjøen har vi basert oss på kunnskap». Med tanke på hva Arbeiderpartiet har trumfet gjennom før, stikk i strid med miljøfaglige råd, er det lite troverdig når Arbeiderpartiets programkomite skriver «Tillatelser til ny virksomhet skal være basert på føre-var prinsippet og strenge krav til miljø og sikkerhet».

Kunnskap og miljøfaglige råd biter ikke på Arbeiderpartiet. Men det er noe annet som virker. Folkelige protester og ønsket om makt er noe Arbeiderpartiet tidvis bryr seg om. I 2001 var en oljerigg på vei for å bore etter olje i de verdifulle og sårbare havområdene utenfor Lofoten, som Arbeiderpartiet hadde latt dem erobre. Men så ble det bråk.

Sommeren 2001 gjorde Fiskarlaget opprør mot oljeboringen midt i gyteområdet for torsk. Bellona klargjorde båten sin for sivil ulydighet. Havforskningsinstituttet skapte overskrifter med forskningsformidling, og denne gangen skjedde det ikke gjennom hemmelige brev, men i media.

Til slutt innså Arbeiderpartiet at oljeboring i Lofoten fungerte dårlig som valgkamp-åpning. Oljeriggen måtte snu. Siden den gang har SV og Senterpartiet holdt Arbeiderpartiet på plass, gjennom regjeringsforhandlinger i 2005 og 2008. Det samme har KrF og Venstre gjort på høyresiden av politikken når de har forhandlet om makt.

Når Jonas Gahr Støre sier at han er trygg på at Arbeiderpartiet har funnet et balansepunkt i denne saken, så har de altså bare resirkulert sin gamle oljepolitikk fra 1994. En 23 år gammel oljepolitikk skal være løsningen på de store miljøutfordringene vi står foran.

Dersom Arbeiderpartiet hadde fått det som de ville hadde dette vært startskuddet for oljeboring utenfor Lofoten. Men Arbeiderpartiet skal ikke få det som de vil. SV vil aldri svikte Lofoten, Vesterålen og Senja.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook