Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Coronaviruset:

Vi vil bare hjem til Norge

Det er ikke gøy å være på Gran Canaria akkurat nå.

Ikke lov å bade: Politiet har sperret av stranda på Gran Canaria. Foto: privat
Ikke lov å bade: Politiet har sperret av stranda på Gran Canaria. Foto: privat Vis mer
Kommentar

I tolvtida i går kom en rasende politimann og kastet bort alle som lå på stranda. Han blåste i fløyta. Ropte «Go home» til dem som hadde lagt seg til rette i Gran Canaria-sola. De var bare ti-femten stykker som enten ignorerte, eller ikke hadde fått med seg, at Spania har erklært krisetilstand. At ingen får forlate hjemmene sine. At offentlige plasser er stengt. Tre minutter seinere var den lange stranda helt tom. Jeg så opptrinnet fra over gjerdet. Hotellet vårt ligger på andre siden av gangveien. Samtidig som politimannen sperret av stranda med tape, kunne jeg høre den slappe dunkingen av svensk dance i bakgrunnen. Det var vann-aerobic ved hotellets største svømmebasseng.

«Are you feeling goooood», hoiet instruktøren.

Svaret er nei. Jeg er på Gran Canaria. Alene med en fireåring. Vi burde vært hjemme.

«Du er på dansegulvet på Titanic, Skriv om det!» meldte en kollega i jobb-chatten.

«La oss ikke underdrive. Dette er langt forbi Titanic», konstaterte en annen.

16. MARS: Alle partiene på stortinget er nå enige om de første tiltakene for å redde norsk økonomi. Her er de viktigste tiltakene. Vis mer

Vi er antakelig flere tusen nordmenn på Gran Canaria. Flere av oss fanget i gamle flybookinger. Jeg teller ned dager. Alt forandret seg i løpet av de fem timene vi satt på flyet til Las Palmas. Vi dro fra et nervøst, men fattet Norge. Vi landet til strålende sol og 100 pushmeldinger om corona. Noen dager seinere anbefalte Erna Solberg alle i utlandet om å dra hjem. Mens jeg ventet på informasjon fra charterselskapet ble alle direktefly til Norge fullbooket. Alternativet var 20 timer på reise med to flybytter i Europa. Smitte-Europa. Episenteret, ifølge WHO. Muligheten for å strande på flyplassen i Madrid med en fireåring fristet mindre enn å vente til det planlagte flyet går onsdag morgen.

«Det er første gang jeg har hatt lyst til å dra hjem igjen allerede på flyplassen», sier en av de andre nordmennene til meg. Jeg er enig. Selv om situasjonen i Norge er nifs, selv om det meldes om tomme hyller, øde gater, selv om det meldes om dødsfall, er det bare Norge vi vil være i akkurat nå. Dette er også det eneste jeg prater med de andre nordmennene på hotellet om: Når skal dere hjem?

Lørdag kveld meldte NRK om ville tilstander på flyplassen i Las Palmas, da 1500 nordmenn forsøkte å reise hjem samtidig.

«Ikke ring oss, vi kontakter deg» står det i sms-ene fra charterselskapet. Flyet vårt skal etter sigende gå som planlagt.

En av de norske familiene har booket direktefly til Stockholm. Da er de i det minste litt nærmere Norge.

Hadde jeg lagt ut bilder fra ferien på Instagram, hadde den sett helt perfekt ut. Strålende sol. Brune bein. Smilende unge. Selv om Norge stengte i forrige uke, fortsatte livet på Gran Canaria omtrent som før. Øya har til nå hatt forsvinnende få tilfeller av corona. De eneste tegnene på at det var global pandemi på gang var at det var satt opp ekstra antibac-dispensere. Hotellivet gikk sin vante gang, selv om gjestene ble færre og færre, soldekket tommere og tommere. Det var omtrent som for to uker siden i Norge. Inntil det altså ble erklært krisetilstand fra og med i går. Nå får man bare gå hjemmefra for å gå i butikken eller på jobb. Men hotellanlegg defineres tilsynelatende som «hjemme», her er alt nesten som før. Selv om til og med vann-aerobicen er avlyst.

Men skinnet bedrar. Jeg har fått stress-psoriasis. Nervøsiteten er konstant til stede, som en dirrende rumpeldunk-ball som svirrer rundt i magen. Kommer vi hjem? Vil flyet gå som planlagt på onsdag? Hva skjer om vi må i karantene? Hva skjer hvis vi blir syke? Hvem skal passe fireåringen hvis jeg blir syk?

Herregud. Hvorfor dro vi? Hvor dum går det an å bli?

Dag to av ferien var vi på et barnearrangement. Fireåringen satt rett ved en svensk gutt som hostet, hostet og hostet. Til slutt orket jeg ikke mer og rev ham bort.

Han smøres inn med mer Antibac enn solkrem. Stresset har satt seg i kroppen. Det føles hele tiden som om jeg har spist for mye chili.

APPLAUS: Søndag kveld gikk tusenvis av nordmenn ut på balkongen sin for å klappe for helsenorge. Video: Dagbladet TV Vis mer

Likevel er det selvfølgelig ikke oss det er synd på. Det er som om noen har dratt ut badevannsproppen og livsgrunnlaget til Gran Canaria renner sakte, men sikkert ut i sanden. Han som drifter solsengene på stranda har ingen kunder i dag. Det har ikke den hyggelige servitøren på pizzarestauranten heller. Hotellet har mange ansatte, hva skal de gjøre når gjestene ikke kommer for å bedrive vann-aerobic lenger? Hva skal badevakten, vaskedamene og svømmebasseng-renseren gjøre når det blir helt tomt her? Området utenfor hotellet, som tidligere var fullt av joggende, spaserende mennesker, ligger nå helt øde.

Alle de solbrune eldre menneskene jeg tidligere så på butikken, er nå inne i leilighetene sine. Og selv om de rømmer så fort de kan: Gjestene på øya er gamle. Gran Canaria er en eneste stor risikogruppe. Jeg håper for guds skyld at helsevesenet er forberedt.

Fra balkongen ser jeg familier med trillekofferter på vei mot resepsjonen. De er på vei hjem.

Jeg har aldri vært så misunnelig i hele mitt liv.

Hele Norges coronakart