NY FORSKRIFT: Et nytt forslag til byggteknisk forskrift, TEK17, innebærer lavere krav til dagslys og oppbevaringsplass i boliger. Forskriften kan føre til lavere bokvalitet i et presset marked, skriver artikkelforfatteren. Her fra utbygging av Frydenberg ved Carl Berners Plass i Oslo. Foto: NTB Scanpix
NY FORSKRIFT: Et nytt forslag til byggteknisk forskrift, TEK17, innebærer lavere krav til dagslys og oppbevaringsplass i boliger. Forskriften kan føre til lavere bokvalitet i et presset marked, skriver artikkelforfatteren. Her fra utbygging av Frydenberg ved Carl Berners Plass i Oslo. Foto: NTB ScanpixVis mer

Debatt: Byutvikling

Vi vil bo tett, ikke trangt

Hvordan vi bygger i dag vil prege kommende generasjoners by- og bosituasjon i årtier framover. Hvem betaler prisen?

Meninger
Arkitekt Saga Bernadina Andersson
Arkitekt Saga Bernadina Andersson Vis mer

Med nytt regelverk for bygg, TEK17, vil man kunne spare produksjons-kostnadene ved Oslo største byutviklingsprosjekt, Hovinbyen, for fire milliarder kroner. Hvordan vi bygger i dag vil prege kommende generasjoners by- og bosituasjon i årtier framover. Hvem betaler prisen?

Direktoratet for byggkvalitet har på oppdrag av Kommunaldepartementet tatt fram et nytt forslag til TEK17. I forbindelse med at høringsfristen for forslaget utløper 10. februar, bør det belyses at TEK17 blant annet omfatter lavere krav til dagslys og oppbevaringsplass i boliger. Med redusert bokvalitet regner man med å kunne spare byggekostnader opp til 100000 kroner per nyprodusert boenhet. Prosjektet for utvikling av Hovinbyen omfatter mellom 25000 og 40000 boliger. Å bygge ut bydelen etter TEK17s minimumsstandard vil da relativt sett bespare samfunnet opp mot fire milliarder kroner på sikt. Den potensielle summen ville dekket en tredjedel av Oslo sitt totale investeringsbudsjett for 2017, og kunne ha betalt hele Groruddalssatsingen 20 ganger.

Selvfølgelig er sammenlikningen ikke så enkel som at vi etter den 10. februar står med fire milliarder kroner til fri disponering, men faktum er at vi mangler garantier for hvordan disse besparelsene vil bli forvaltet over tid.

Ifølge SSB steg boligprisene i landet i fjor med åtte prosent. Byggekostnadene steg under samme periode med bare 3,2 prosent. Hvem kan da garantere at den bolig du kjøper faktisk blir billigere, eller bedre? Med disse faktaene kan man si att redusert produksjonskostnad gir større gevinst for private utbyggere, hvis man bygger etter TEK17s minstekrav. Hvis privatboligen blir tilgjengelig til en lavere pris, eller at produksjonstakten av nye boliger øker på grunn av lavere minstekrav, er det i seg selv ikke en negativ konsekvens av TEK17.

Et viktig poeng i sammenhengen er likevel at hvis man velger å bygge tettere og mindre boenheter, vil dette stille krav til hva som skjer utenfor boligen i nærområdet dit. Her er det plutselig kommunens ansvar å planlegge og bygge infrastruktur på egen regning, når boligtomtene fylles opp med intet annet enn leiligheter. Vi har stadig mye å hente inn for å klare å bo tett for at det ikke føles trangt når enhver skal pakkes inn i identiske pakker.

Hvordan kunne besparinger i bo-komfort finansiert f.eks. et utvidet grunneierbidrag, dvs. infrastruktur i lokalområdet? Her finns muligheter til å øke bykvalitet samtidig med å bygge raskere. Besparelser kunne reinvesteres i enda bedre løsninger for felles sosiale funksjoner, transport, gårdsrom, parker etc. Likevel er min frykt at slik situasjonen ser ut i dag, og uten utbyggerens velsignelse, så vil TEK17 på et presset boligmarkedet føre til lavere bokvalitet. Især hvis ikke man iverksetter tiltak for å kompensere for bokomfort på andre måter. Spørsmålet er hvordan Jan Tore Sanner og Kjetil Krogstad bruker regelverket til å finne gode synergier i samfunnsøkonomien for å sikre god livsmiljø i 2017?