DEBATT

Debatt: Byutvikling

Vi vil bo tett, ikke trangt

Hvordan vi bygger i dag vil prege kommende generasjoners by- og bosituasjon i årtier framover. Hvem betaler prisen?

NY FORSKRIFT: Et nytt forslag til byggteknisk forskrift, TEK17, innebærer lavere krav til dagslys og oppbevaringsplass i boliger. Forskriften kan føre til lavere bokvalitet i et presset marked, skriver artikkelforfatteren. Her fra utbygging av Frydenberg ved Carl Berners Plass i Oslo. Foto: NTB Scanpix
NY FORSKRIFT: Et nytt forslag til byggteknisk forskrift, TEK17, innebærer lavere krav til dagslys og oppbevaringsplass i boliger. Forskriften kan føre til lavere bokvalitet i et presset marked, skriver artikkelforfatteren. Her fra utbygging av Frydenberg ved Carl Berners Plass i Oslo. Foto: NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Med nytt regelverk for bygg, TEK17, vil man kunne spare produksjons-kostnadene ved Oslo største byutviklingsprosjekt, Hovinbyen, for fire milliarder kroner. Hvordan vi bygger i dag vil prege kommende generasjoners by- og bosituasjon i årtier framover. Hvem betaler prisen?

Direktoratet for byggkvalitet har på oppdrag av Kommunaldepartementet tatt fram et nytt forslag til TEK17. I forbindelse med at høringsfristen for forslaget utløper 10. februar, bør det belyses at TEK17 blant annet omfatter lavere krav til dagslys og oppbevaringsplass i boliger. Med redusert bokvalitet regner man med å kunne spare byggekostnader opp til 100000 kroner per nyprodusert boenhet. Prosjektet for utvikling av Hovinbyen omfatter mellom 25000 og 40000 boliger. Å bygge ut bydelen etter TEK17s minimumsstandard vil da relativt sett bespare samfunnet opp mot fire milliarder kroner på sikt. Den potensielle summen ville dekket en tredjedel av Oslo sitt totale investeringsbudsjett for 2017, og kunne ha betalt hele Groruddalssatsingen 20 ganger.

Selvfølgelig er sammenlikningen ikke så enkel som at vi etter den 10. februar står med fire milliarder kroner til fri disponering, men faktum er at vi mangler garantier for hvordan disse besparelsene vil bli forvaltet over tid.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer