HØRING: I desember la kulturminister Linda Hofstad Helleland fram stortingsmelding om kommersiell allmennkringkasting. I kveld var det høring på Stortinget. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
HØRING: I desember la kulturminister Linda Hofstad Helleland fram stortingsmelding om kommersiell allmennkringkasting. I kveld var det høring på Stortinget. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

Stortingshøring om kommersiell allmennkringkasting

- Vi vil gjerne fortsette med samme kraft, sa TV 2s Olav T. Sandnes

I kveld var det Stortingshøring om kommersiell allmennkringkasting, og TV 2 var på frierfot.

(Dagbladet): TV 2s administrernde direktør , Olav T. Sandnes, startet stortingshøringen med å vise et filmklipp fra TV 2s mange oppdrag den siste tida.

- Vi mener det bør være en avtale for mellom tre og fem år, og filmen viser hvorfor TV 2 ønsker å søke, sa Sandnes og la til:

- Vi vil gjerne fortsette med samme kraft i Bergen, men det haster med en avklaring. Dere har en krevende jobb med stort ansvar når dere behandler saken. Grip anledningen. Takk.

Under en åpen høring i Stortinget i kveld møttes representanter for TV 2, Amedia, Mediebedriftenes Landsforening og Schibsted for å gi sine høringsuttalelser til regjeringens stortingsmelding om kommersiell allmennkringkasting, som kom like før jul.

135 millioner skal årlig gis i statsstøtte som en kompensasjon for å levere allmennkringkastingsinnhold.

Nedbemanningsspøkelset

Medibransjen opplever hurtige forandringer, nå treffer de også TV 2.

- Om noen uker vil vi i TV 2 være mellom 100 og 150 færre personer enn vi var for noen måneder siden, sa Olav T. Sandnes , og la til:

- Nå diskuterer vi kommersiell allmennkringkasting. Mediemangfoldsutvalget skal i mars presentere en rapport som vil danne grunnlaget for generelle subsidieordninger for hele pressen.

Han påpekte at det står TV 2 og andre fritt til å søke, og er avtalen attraktiv, forventer han flere på søkerlista.

Få søkere

Det har vært liten interesse for å søke om å bli kommersiell allmennkringkaster. TV 2 har til nå sagt at de avventer behandlingen i Stortinget. Fra nyttår har de stått uten avtale med staten.

VG og TVNorge er blitt sett på som mulige konkurrenter i å søke om disse 135 millionene, men ingen av dem har ønsket å være med i kampen.

Neppe flere søkere

Styreleder i Schibsteds norske mediehus og tidligere sjefsredaktør i VG, Torry Pedersen, var klar i sine uttalelser da han fikk taletid.

- At noen andre enn TV 2 kommer til å søke, eller at lokaliseringen vil være et annet sted enn i Bergen, er mikroskopisk. Men hvis TV 2 får oppdraget, vil det innebære en konkurransevridning.

Han var opptatt av at samfunnsviktig journalistikk støttes av staten, men det må gjøres gjennom økt likebehandling av mediene.

- Det var grunnen til at mediemangfoldsutvalget ble opprettet. Nå er nytenking presserende, sa Pedersen.

Bør være åpen for alle

Da Amedias konsernsjef Are Stokstad og direktør Stig Finnslo fikk ordet, beklaget de at regjering og storting ikke tar seg tid til å vente på mediemangfoldsutvalgets melding som kommer i mars.

De understreket at Amedia ikke har motforestillinger mot disse 135 millionene som nå ligger på bordet, men reagerer på at det legges fram som støtte til en enkelt aktør.

- Staten må sørge for likest mulige rammevilkår for mediene. Mediestøtten må være plattformnøytral, den bør være allmenn og åpen for alle aktører, var budskapet.

- Det er flere aktører som bidrar til å opprettholde et mediemangfold, og som har et konkurrerende tilbud til NRK, sa Finnslo.

Krevende tider

Mediebedriftenes landsforening, MBL, mente det var viktig å si noe om hvor krevende det er i norsk mediebransje om dagen. Siden 2007 har bransjen mistet nærmere 4,5 milliarder annonsekroner, og ingenting tyder på at bunnen er nådd.

Tove Nedreberg, styreleder , administrende direktør Randi S. Øgrey og fagsjef Bjørn Wisted påpekte at de mener en kommersiell allmennkringkaster er viktig. Men også de mener dette burde vært sett i sammenheng med mediemangfoldsutvalgets arbeid.

Dessuten mener MBL at kompensasjonen til en kommersiell allmennkringkaster bør være tidsbegrenset, og at fem år er veldig lang tid.

Det ble gitt klar beskjed til poltikerne om at alvorligheten i bransjen må møtes av politiske tanker, og det haster å sette igang tiltak.

- Et tiltak kan være knyttet til arbeidsgiveravgift. Det kan gis fritak i en viss periode, noe som monner når det gjelder å ha journalister i arbeid, sa Randi S. Øgrey.