Vi vil ha mer

Knivskarpt.

CD: Siden Jay-Z ga ut debuten «Reasonable Doubt» i 1996, har han blant annet gitt ut ett soloalbum i året, samarbeidet med R. Kelly på «Best of Both Worlds», og solgt mer enn 17 millioner skiver. Men nå er det visstnok slutt. Nå skal han vie seg til å drive plateselskapet Roc-A-Fella Records, og kanskje innlede en skuespillerkarriere.

Knivkvass

Uansett er «The Black Album» av et helt annen kaliber enn fjorårets «The Blueprint 2 - The Gift and the Curse». Alt overflødig låtmateriale er blitt skåret bort med skalpell. Det som gjenstår, er fjorten spor med en knivkvass Jay-Z.

For når Shawn Carter først førtidspensjonerer seg, trekker han seg ikke akkurat stille tilbake. Han har selv hevdet at han har forsøkt å lage forløperen til «Reasonable Doubt». «The Black Album» skal ta oss tilbake til tida før 1996.

Derfor har han selvsagt alliert seg med kremen av samtidas produsenter. Den solfylte singelen «Change Clothes» og Chanel-elegante «Allure» er begge produsert av The Neptunes. Kanye Wests karakteristiske samplemanipulering når nye høyder på «Lucifer» . Og Timbaland, ja, Timbaland har produsert den pokerspillende nyveiv-elektroniske «Dirt Off Your Shoulders» .

Med mor

Og den eneste gjesterapperen på albumet er faktisk Jay-Zs mor. I bakgrunnen på den selvbiografiske «December 4th» forteller hun om fødselen (han veide 4,7 kg), og oppveksten i Brooklyn, New York.

På «The Black Album» er Jay-Z er mer nedtonet og reflektert selvopptatt enn noensinne, og nå vil vi jo bare ha mer. Man kan tross alt bli sentimental av mindre.