VIL GÅ LAVKARBON: Men utenriksminister Jonas Gahr Støre og Norge setter ikke salat øverst på menyen.
Foto: Linn Cathrin Olsen / SCANPIX.
VIL GÅ LAVKARBON: Men utenriksminister Jonas Gahr Støre og Norge setter ikke salat øverst på menyen. Foto: Linn Cathrin Olsen / SCANPIX.Vis mer

Vi vil ha salat

Regjeringens lavkarbon-kur er litt som kneipp med gulost og agurk.

Lavkarbon er greia. Folket har skjønt det. Dagbladet har tatt det innover seg for lengst. Nå har også Oljeindustriens landsforening kastet seg på trenden. De er blant de mange som tilbyr sine metoder. Oljebransjen mener at mer gass er løsningen. Årets konferanse hadde det fengende slagordet «Gi gass!».  

Gass er mer klimavennlig enn de andre fossile brenslene. Kull er helt loff. Det driver ikke oljeforeningen med, og derfor ser de gjerne at det erstattes med gass. (Og olje, men det passet ikke inn i årets profil). Oljeforeningen ønsker seg et hardere kjør. Mer effektive prosesser. Leteaktivitet i det nye havområdet i Barentshavet øst, åpning av Lofoten Vesterålen og Senja. Nye gassrør som kan frakte gass fra nye funn i Barentshavet og ned til kontinentet. Det haster. Det handler om ressursforvaltning som skal komme fellesskapet til gode. Ikke bare Norge, men hele verden. OLF-direktør og tidligere Redd Barna-sjef Gro Brækken er opptatt av de fattige barna.

Jonas Gahr Støre og Ola Borten Moe selger samme diett, men en litt annen variant. Gassen er en stor og viktig eksportartikkel for Norge. Men Støre erkjenner at den er en del av det norske klimaparadokset. Reinere enn kull, men fortsatt fossil. Så gassen skal opp, men den skal være ansvarlig. Det er ikke noe alternativ å la den ligge, da kommer det bare mer tungolje fra Venezuela. Regjeringens kur er raske teknologiske framskritt på områder som karbonfangst- og lagring, effektiv produksjon med mindre utslipp, elektrifisering av sokkelen og å stimulere de unge til å prioritere karriereveier som bidrar til en bærekraftig framtid. Støre har alltid vært opptatt av klima. Moe også, litt, selv om han har glemt det i en periode.

Men lavkarbon er også blitt et viktig salgsargument. Framtida for gassen er mindre sikker enn den har vært. Europa skal bli nærmest karbonfritt innen 2050, og satser grønt. I et lekket utkast av EUs Roadmap 2050, settes gass i samme bås som kull. Gassens betydning er redusert til en midlertidig bro til fornybarsamfunnet. For en fornærmelse, og for en strek i regninga for Norge. En annen strek i regninga er USAs egne gassfunn. Det minker behovet for norsk gass. LNG-skipene snur tilbake over Atlanteren.

Dette må gjøres noe med. I USA kjøper Statoil seg opp i USAs gassframtid. Skifergassen er ikke klima- eller miljøvennlig, men bedre enn kull, sies det, og kan senke USAs utslipp om den erstatter kullet. Når det gjelder Europamarkedet, trapper regjeringen og oljebransjen opp markedsføringen av norsk gass som en del av Europas bærekraftige energiframtid. Budskapet er at gassen er en stabil og langsiktig energikilde. Regjeringen lover at de skal lete og finne mer. I sør-, i midt- og i nord-områdene. Transportløsninger skal på plass. Norge trår til med det som trengs. Regjeringen tror at gassen vil få en betydelig plass, særlig nå som atomkraft er på vikende front. Statoils klimadirektør Hege Norheim mener at gass er løsningen som vil føre til at EU gradvis kan skalere inn mer fornybart, fordi gasstrømmen er lett å justere. Hun påpeker at det tar tid å gjøre fornybar lønnsomt. Statoil tror på en gradvis forgrønning av energimiksen, men mener at fossiler vil spille en rolle i lang tid framover. Statoil vil forståelig nok holde på sitt forretningsgrunnlag. Med karbonfangst kan de produsere gass til evig tid uten å skade klimaet, mener de. Men de politiske signalene fra Europa spriker om gassens rolle, forteller utenriksministeren.  

Om de er mindre sultne på vårt produkt, er det forståelig. Europa har fokus på den grønne endestasjonen de skal nå. Norge har festet blikket på den midlertidige løsningen. Jonas, spør journalistene, hva skal vi gjøre for fornybart? Bygge ut mer vannkraft og opprette flere studieplasser innen alt som er framtidsretta, er svaret. Bare karbonfangst eller annet óg? Alt. Men vi trenger ikke produsere all vind- og solenergien i Norge, vi kan utvikle teknologi for andre, sier Støre. Så flott! Når skal vi satse? Spørres det. Vi kan gjøre mer, sier statsråden, og er endelig inne på noe.    

Mens alle er enige om at vi skal gå lavkarbon, serverer Norge kneipp med gulost. Maser kundene, får de vann til maten. Godt det, vi skal ikke bli hysteriske. Men variert og spennende er det ikke. Vi vil ha salat.