ALTERNATIVT BUDSJETT: Med regjeringens tempo er oljefondet brukt opp i løpet av 30 år, skriver kronikkforfatteren. Miljøpartiet De Grønne legger fram et budsjett som viser hvordan vi skal endre industrien vår bort fra oljevirksomhet og over til bærekraftige næringer. Foto: Tom A. Kolstad / Aftenposten / 
<div><span style="background-color: initial;">NTB Scanpix&nbsp;</span></div>
ALTERNATIVT BUDSJETT: Med regjeringens tempo er oljefondet brukt opp i løpet av 30 år, skriver kronikkforfatteren. Miljøpartiet De Grønne legger fram et budsjett som viser hvordan vi skal endre industrien vår bort fra oljevirksomhet og over til bærekraftige næringer. Foto: Tom A. Kolstad / Aftenposten /
NTB Scanpix 
Vis mer

Debatt: Alternativt statsbudsjett

Vi vil leve godt etter olja

Regjeringen har snakket om et «grønt skifte» i tre år, men resultatene lar vente på seg.

Meninger

Denne uka leverer De Grønne sitt forslag til statsbudsjett, under tittelen «Det gode liv etter olja». Vår økonomiske politikk, som har blitt latterliggjort i flere år, er plutselig blitt langt mindre radikal. Det er ikke fordi vi har endret mening, men fordi stadig flere fagfolk bekrefter vår politikk.

For de etablerte partiene er kloden vår en særinteresse, som må ofres for arbeidsplasser og økonomisk vekst. Med øynene klistret til oljeprisene, aksjekurser, kvartalsregnskap og andre kortvarige svingninger på PC-skjermen, går vi glipp av det store, truende mønsteret som tegner seg opp utenfor vinduet vårt: Regnbygene som blir kraftigere, isbreene som trekker seg tilbake. Villmarken som bygges ned. Artene som dør ut. Matjorda som forsvinner. Fiskebankene som trues. Fjordene som fylles med gruveavfall eller lakselus.

Vi tenker motsatt: det finnes ingen velferd og ingen arbeidsplasser på en ødelagt klode.

Stadig flere fagfolk forteller oss at vi må skifte kurs: Det internasjonale pengefondet advarer oss om at arbeidsledigheten vil bli større, ikke mindre dersom vi fortsetter å gjøre oss avhengige av olje. Regjeringens eget utvalg for grønn konkurransekraft anbefaler raske klimakutt i Norge framfor triksing med kvoter, og fremmer ti råd for grønn konkurransekraft, i tråd med De Grønnes politikk.

Det største problemet menneskeheten står overfor, er klimakrisen. Norge er i dag en sinke. Regjeringen har snakket om et «grønt skifte» i tre år, men resultatene lar vente på seg. Regjeringen gikk til valg på å «styrke klimaforliket», der målet var å kutte utslippene til 47 millioner tonn i 2020. I dag er utslippene på 53,9 millioner tonn CO₂. Vi er det eneste landet i Europa, med unntak av Bulgaria, som ikke har kuttet våre klimagassutslipp siden år 2000. Hvert år bidrar norsk olje og gass til en halv milliard tonn CO₂-utslipp.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Miljøpartiet De Grønne er det eneste partiet på Stortinget som ikke har bundet seg til klimaforliket. Ironisk nok er vi også det eneste partiet som gjør et seriøst forsøk på å oppnå det. Det hadde vært lett og billig å nå de ambisiøse målene for 2020 dersom de to foregående regjeringene hadde gjort slik de lovet. Nå har det blitt stadig dyrere og vanskeligere. Likevel leverer vi et budsjett som inkluderer over 7,6 millioner tonn utslippskutt innen 2020. Det krever et ekte grønt skifte.

Regjeringen har hatt en sterk tro på at skattelettelser til de rikeste er det beste grepet for verdiskapning. Dessverre er det svært lite som tyder på at dette stemmer. De grønne velger heller å redusere arbeidsgiveravgiften med seks milliarder kroner for å gjøre det lettere å ansette folk. I tillegg satser vi på skattelette for dem med dårligst råd. Men for å bygge framtidas grønne velferdssamfunn, må vi ha langt mer aktive grep enn å justere skattesatser.

De store partienes viktigste aktive grep for å styrke norsk økonomi, er å gå inn for å ofre Lofoten, Vesterålen og Senja for kortvarig profitt. Det er et ekko av Donald Trump, som vil gjøre USA «great again» ved å åpne nye kullgruver. Dessverre både for Jonas, Erna og Donald er årsaken til at vi har den høyeste arbeidsledigheten på 22 år nettopp en overdrevet tro på fossile arbeidsplasser, og at oljeprisen skulle vokse inn i himmelen.

Norge har blitt som en kolibri: en liten, frenetisk organisme summende fra den ene kilden med raske kalorier til den neste, som vil krasje på kort tid hvis vi ikke finner mer. Fossil energi som kan hentes ut og brukes på miljøvennlige måter i framtida har blitt hentet og brent på en måte som skader klimaet. Nå må vi lære oss å seile på stormvinder i tøffere farvann, med lange, trygge vingeslag.

Vårt budsjett viser hvordan vi skal endre industrien vår bort fra oljevirksomhet og over til bærekraftige næringer. Vi kan utvikle fornybar industri knyttet til våre rike naturressurser til havs og i land, og videreutvikle den voksende økonomien av tjeneste- og serviceyrker, ved å utnytte en av verdens mest høykompetente og produktive arbeidsstokk. Ni av ti nordmenn jobber med andre ting enn olje. I framtida vil alle gjøre det.

I en verden som raskt legger om til fornybare løsninger i alle ledd, har Norge store muligheter til å bli et foregangsland, særlig innen miljøvennlig skipstransport. Vi må satse offensivt ved å bygge opp infrastruktur for å få en utslippsfri transportsektor, investere i elektriske ferjer og landstrøm i norske havneanlegg. Næringslivet mangler klare signaler, tydelig politisk retning, riktige rammevilkår, risikokapital og forutsigbarhet. Det sørger vi for at de får i dette budsjettet.

Regjeringen har holdt seg flytende ved å smøre et tjukt lag med oljepenger over sprekkene i skroget. Med regjeringens tempo er oljefondet brukt opp i løpet av 30 år. De grønne foreslår åtte milliarder kroner mindre i oljepengebruk.

For å redde oss selv og planeten må vi også finne mye målestokker på hva som skaper et godt samfunn. Ikke mest mulig forbruk, høyest mulig tempo, lengst mulig arbeidsdager, men best mulig liv, mest mulig lykke, størst mulig frihet.

Folk blir ikke lykkelige av å bruke og kaste, men av å ha ting som varer. Derfor setter vi av 700 millioner til å gjøre det billigere å reparere framfor å kjøpe nytt.

Det er ikke større motorveier, men bedre kollektivsystemer som gir minst kø, kork og kaos i byene. Derfor fjerner vi momsen på kollektivtransport og elsykler, og øker kollektivinvesteringene.

Det er ikke billigere bensin, men en rask og effektiv omstilling til miljøvennlige biler som til syvende og sist vil gjøre hverdagen billigere og enklere for folk på bygda i framtida. Derfor setter vi av penger slik at det vil være to hurtigladere for hver femte mil i Distrikts-Norge, og styrker elbilfordelene for dem med dårlig råd og kollektivtransporten i distriktene.

Hvis du lurer på hvordan Norge kan se ut etter olja, er det bare å dra til et av våre naboland. De har lyktes i å bygge rike velferdssamfunn uten en enorm oljesektor. Det viser at Norge har alle muligheter til å ikke bare overleve, men leve godt, etter olja.