Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Vi vil, vi cannes

BigBang og Briskeby sjekket inn på lukket avdeling. Jahn Teigen prøvde å få napp til talentfabrikken sin. SoWhat-sjefen diskuterte hip hop med Kronprinsen. Forrige helg reiste den norske musikkbransjen til Cannes.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

MUSIKKBRANSJEN PÅ tur til Cannes. Det har pågått i årevis. Historiene går om platedirektører som har hatt innleid dame på rommet hele uka. Om den særdeles populære serveringen av laks og akevitt på den norske standen. Og om bransjemannen som brukte 10800 kroner på champagne på nattklubben Barracuda.

Men i år var det liksom alvor. Det skulle bransjes , men det skulle også satses seriøst på profileringen av norsk musikk. Music Export Norway hadde satt av fire millioner kroner til stormarkeringen «Norway Now». Departementene var involvert, konserter skulle holdes og fanen holdes høyt. Det skulle være Norges år på Midem i år. Det ble det også, i alle fall for den norske kontingenten.

FORRIGE LØRDAG. På hjørnet vis a vis luksuriøse Hotel Martinez samles den norske musikkbransjen. Trendforsker Paal Fure kommenterer vekta til Warner Music-direktør Mats Nilsson. Nilsson snakker om den kommende September When-samleren sammen med kollega Fred Engh. Aqua-Lenes ektemann Søren Rasted stikker innom sammen med Niklas Anker, dansken som i sin tid oppdaget Aqua. Inne sitter Casino Steel og Ottar «Big Hand» Johansen. Manager Eivind Brydøy presenterer Everton, en farget kar fra London som trekker i trådene på Nooras nye album. Han igjen har med seg en venninne som i sin tid var manager for den norske popsatsningen One 2 Many. Hun forteller om Dag Kolsrud og co. som ble signet for 300000 pund. Det bransjes, det bransjes.

Inn i flokken kommer også Espen Arnold Hansen, VGs røslige musikkjournalist. Det var han som for to år siden skrev ufordelaktig om den norske standen på Midem, den med raus servering av akevitt uten at det førte til framganger for norsk musikk i utlandet. Nå er det slutt på den slags i Cannes.

SØNDAG ETTERMIDDAG kommer både Sondre Lerche og BigBang-sjef Øystein Greni for seint til kronprinsens tale, men de lister seg opp på podiet der de skal representere Norge sammen med en håndfull andre artister. House-veteranen Per Martinsen tenker nok sitt når lederen for Music Export Norway, Barry Matheson, avslutter sin oppsummering av norsk musikks fortreffligheter med å fortelle at Secret Garden har gått rett til topps på Norsktoppen. Matheson er tilfeldigvis også manager for Secret Garden.

Deretter skal de norske artistene presentere seg for verdenspressen, som stort sett består av nordmenn.

- Da jeg var 16 år hadde jeg en eksplosjon i hodet mitt. Produsenten min, HP Gundersen, er 70 år gammel. Hjemme i Norge blir sangene mine spilt på alle typer radiostasjoner, even the west coast, soft rock radios play my songs , stotrer Sondre sjarmerende.

- Den nye plata vår heter «Frontside Rock n\'Roll». Den er dedikert til to venner av meg fra skateboard-miljøet som døde i fjor, beretter Øystein Greni alvorlig.

- Jeg er ikke så ung, men jeg er veldig talentfull, humrer Bugge Wesseltoft.

I NITIDA PÅ KVELDEN begynner Cato Salsa Experience den norske konsertkvelden med et høyt, rølpete helvete av en konsert inne på Ambassadeurs. Midt på gulvet står en norsk 28-åring man har sett på konserter mange ganger før. Men han ser ikke like avslappa ut som han pleier på konserter. Haakon representerer, og med ambassadør Rolf Trolle Andersen på slep kan det ikke bli særlig rock\'n\'roll. Og det på tross av at en av Haakons bestekompiser, Briskeby-manager Morten Andreassen, er i lokalet. De to holder god avstand, også når Lise Karlsnes og co. står på scenen - vel vitende om at et bilde av de to sammen kjapt kan tabloid-vinkles til «Kronprinsen støtter kompisens band» .

I gangen treffer man på Jahn Teigen. Teigen er overalt, også på Midem. Han løper rundt med «President» på visittkortet. Teigen forsøker å selge inn stjernefabrikken han driver på Aker Brygge til utenlandske interessenter.

- Jeg kjenner alle i denne bransjen, vet du. I går traff jeg på den gamle lydteknikeren til Popol Ace, forteller han boblende.

Nede på den lille norske scenen, Mediterranée, gjør BigBang en særdeles utaggerende konsert. Øystein Greni rocker som det er hans siste dag. Som fotograf Bones sier:

- Dette er alle livets faser i løpet av 10 minutter.

Greni danser som i en drøm, elsker mykt med gitaren, herjer desperat med den sekunder seinere, synger ømt og hiver seg sjøl aggressivt ut fra scenekanten og inn i publikum. Trommeslager Olaf Olsen ser ut som han er medlem av en suspekt hippiesekt.

OVER PÅ HOTEL MARTINEZ drar Xploding Plastix igang klubbkvelden. Innen Per Martinsen kommer på scenen med sitt Illumination-prosjekt, har folket mistet interessen for norsk klubbmusikk. Lydteknikerne til Briskeby og BigBang har fått dirket opp en skjult etasje på hotellet. Etterhvert kommer det stadig mer ekstatiske rapporter fra sjuende etasje. Dette er rene «The Shining», forteller gutta, «Ondskapens hotell». Hele etasjen ligger der dyster, avstengt og forlatt. Og nå løper medlemmer av BigBang og Briskeby rundt i rosa kelnerjakker der oppe. De har gjenåpnet sjuende. Opprømt inviterer de hele den norske delegasjonen opp på tidenes Midem-nachspiel. Men med ett er det en viss walkie-talkie virksomhet blant vaktene på Martinez. Omtrent samtidig med at dj\'ene Annie & Mikal Telle avslutter sitt sett med å spille Ramones\' «Blitzkrieg Bop» og Turbonegers «I Got Erection», er det slutt på moroa i sjuende.

I 13 RUE HENRI PASCKE holder de norske undergrunnsselskapene Racinig Junior, Trust me og Dbut hus. I bakgården på den norske indie-villaen sitter en fyllesjuk Claes Olsen og forteller om sitt møte med krompen kvelden i forveien.

- Han kom bort til meg på Martinez og lurte på om det ikke var jeg som drev So What. Så ble vi stående å snakke lenge, sikkert en halvtime. Kronprinsen snakka om hiphop, om Quannum og Blackalicious, som han er fan av. En utrolig sympatisk fyr, konkluderer Claes. Han viser fram en hel mappe med skryt som Racing-artist St. Thomas har fått i engelske medier den siste tida. St. Thomas er ikke på Midem.

- City Slang, som gir ut plata i Europa, mente at en konsert på Midem ville være tortur mot en så lavmælt artist. Folk er ikke kjent for å være så lydhøre på konsertene her, sier Claes. Marit Karlsen, Petre-råskinnet med egen platelabel, setter tullipaner på ordet. Hun spiller rollen som mor for den lille norske indie-familien. På Midem la Karlsen og Olsen ned våpnene etter at begge i lengre tid har knivet om gunsten til Hello Goodbye, et lovende svensk-norsk band. Det var Racing-Claes som stakk av med bandets underskrift.

Dbuts Andreas Gilhuus er blid som sola. Han har skrevet under label-kontrakt med XIII Bis Records, en av Frankrikes største distributører for uavhengig musikk. Dermed får norsk undergrunnsartister som Perculator og Sternklang distribusjon i Midem-landet.

- Det kan jo bety litt penger i kassa også. Da har vi kanskje råd til å leie en yacht under neste Midem.

Hele Norges coronakart