SEXTRAKASSERING: Filmregissør Vibeke Løkkeberg mener norsk presse bremser #Metoo-kampanjen ved at mediene som hovedregel ikke skriver navn på personer som anklages for sextrakassering. FOTO: Kristin Svorte / Dagbladet
SEXTRAKASSERING: Filmregissør Vibeke Løkkeberg mener norsk presse bremser #Metoo-kampanjen ved at mediene som hovedregel ikke skriver navn på personer som anklages for sextrakassering. FOTO: Kristin Svorte / DagbladetVis mer

Vibeke Løkkeberg langer ut mot pressen i #Metoo-debatten: - Han vet at pressen beskytter ham

Filmregissør Vibeke Løkkeberg mener norske medier bør navngi dem som blir anklaget for seksuell trakassering.

(Dagbladet): Mens debatten om sextrakassering har gått både i utlandet og i Norge, dukker stadig flere tilfeller opp, blant annet i norsk filmbransje og mediebransje.

Av etiske hensyn, rettsvernet og Vær Varsom-plakaten er norske medier tilbakeholdne med å identifisere personene som er anklaget for seksuell trakassering.

Det får filmregissør Vibeke Løkkeberg til å reagere.

- Pressen havner på feil side. Jeg mener dette er noe redaksjonene bør diskutere seg imellom, sier Løkkeberg til Dagbladet.

Den mye omtalte #Metoo-kampanjen har ført til at stadig flere saker om seksuell trakassering når mediene. Medier i Sverige og USA identifiserer de anklagede langt oftere enn det norske medier gjør, og Løkkeberg mener man bør følge deres eksempel.

- Så lenge man ikke navngir, vil gutta føle at jentene beskytter dem. Det er det vanlige, at offeret synes synd på bøddelen, når det kommer til stykket. Hun føler at hun står under ham. Og det er også det han forteller at hun gjør, med den handlingen han utfører, sier Løkkeberg.

Utsatt for trakassering

Hun nevner eksempler på at hun selv er blitt utsatt for seksuell trakassering. Blant annet at en mannlig sjef først rakket ned på henne og sa at han aldri ville ansette henne, før han deretter prøvde å kysse henne da hun begynte å gråte. Hun nevner også at hun har sett flere eksempler på grov sextrakassering opp igjennom karrieren.

Løkkeberg er tydelig på at det er like ille i filmbransjen i dag.

- Selvfølgelig er det like ille, sier hun.

- Når en person ikke er dømt for noe, er dette ofte et argument som brukes mot identifisering?

- Nå må du holde opp, du er selv journalist i en mannsjåvinistisk redaksjon. Spør redaksjoner i Sverige om hvorfor de ikke er redde for å identifisere, sier Løkkeberg.

Leder i Norsk filmforbund Sverre Pedersen, har uttalt til NRK at seksuell trakassering i film- og TV-bransjen forekommer like mye i Norge som i andre land. Han fortalte også at de hadde hatt flere saker hvor kvinner ble bedt om å ligge seg til jobben.

- En rekke etiske vurderinger

- Disse kvinnene føler seg dobbelt undertrykt. Så lenge dette holdes over dem blir de ikke frie. Filmforbundets sjef sier at disse jentene er redde. Selvfølgelig er de redde når dere er redde, sier Løkkeberg, som ikke tror de hadde vært så engstelige for å stå fram om det var vanlig å navngi de anklagede.

Hun tror ikke #Metoo-kampanjen vil bedre situasjonen alene.

- Ikke så lenge pressen sitter og bremser på alt sammen. Media gir ikke tilslutning til ofrene. For forbundene vil jeg tro at det mest behagelige er at deres medlemmer ikke blir identifisert. Men det vil gå utover neste offer, som ikke blir varslet. Og jentene går der og føler seg skitne, sier Løkkeberg.

Elin Floberghagen, generalsekretær i Norsk presseforbund, presiserer at mediene gjør en rekke etiske vurdering før man bestemmer seg for å identifisere eller ikke.

- At mediene ikke tar tak i dette problemet nå mener jeg er direkte feil. Man tar ikke bare tak i problemet generelt, men også i egen bransje. Og det er ikke bare viktig, det er nødvendig. Men den bremsen Løkkeberg nevner, er den etiske ryggmargsrefleksen som beskrives i Vær Varsom Plakaten, sier Floberghagen.

- Sakene kommer på bordet

Hun legger til at mediene ikke skal være en gapestokk.

- Man skal kun identifisere når samfunnet har et berettiget informasjonsbehov. Det må være dokumenterbare påstander, og mediene skal være svært tilbakeholdne i et tidlig stadium av saken, og en påstand eller en anmeldelse er et slikt tidlig stadium, sier Floberghagen.

Hun legger til at ifølge Vær Varsom-plakaten, som er pressens etiske regelverk, også er tilfeller hvor det kan være berettiget å identifisere. Blant annet hvis det er alvorlige og gjentatte kriminelle handlinger, når personens identitet eller samfunnsrolle har relevans for saken, hvis det er fare for overgrep mot forsvarsløse personer.

- Jeg er uenig i at identifisering er det som alene skal til for å rydde opp i problemet med seksuell trakassering. Vi har en god debatt i disse dager for å ta fatt i et stort problem, sier Floberghagen.

Men hun legger til at hun er enig i at man ikke kommer noen vei om man ikke får disse sakene opp på bordet.

- Men disse sakene kommer opp på bordet nå, sier Floberghagen.

- Medier i Sverige og USA identifiserer oftere enn i Norge. Hva tror du er grunnen til det?

- Jeg skal ikke tolke hvorfor mange medier i Sverige og USA har en annen praksis, sier Floberghagen.

- Ønsker ikke medieoppmerksomhet

Sverre Pedersen, leder av Norsk Filmforbundet, og Knut Alfsen, leder av Skuespillerforbundet, er ikke enige i Løkkebergs antagelse om at det er mest behagelig for dem at pressen ikke identifiserer dem som anklages.

- At vi skulle være komfortable med det er å snu det på hodet. Jeg tror ikke en gapestokkmentalitet vil ha best effekt. Det jeg tror har best effekt er at vi som representerer det organiserte arbeidslivet i film- og TV-bransjen er krystallklare på at det er nulltoleranse for enhver type seksuell trakassering og andre typer trakassering i vår bransje, sier Pedersen.

Han legger til at de alltid tar det på høyeste alvor når medlemmer forteller om seksuell trakassering, og at det er medlemmene som har kommet til dem som selv ønsker at saken ikke skal frontes i media, fordi det oppleves som en tilleggsbelastning.

Knut Alfsen i Skuespillerforbundet forteller om det samme.

- Det handler ikke om behagelighet. For oss er det viktig med hensyn til varsleren, og for at vi skal få varsler. Hvis de får saken sin i avisen blir det en tilleggsbelastning for varsleren, og det er viktig at det skal kjennes trygt å varsle. Vi lever også i et rettssamfunn, og det er en stor belastning å bli hengt ut som sexforbryter i avisa, selv om man får si at det ikke var sånn ment, sier Alfsen.

Løkkeberg mener derimot at med å si at det er en tilleggsbelastning for varsleren, bidrar man til å opprettholde offerets skam.

- Hun må fortsette å bære, mens den som trakasserer kan fortsette til neste dame. For han vet at pressen beskytter ham. #Metoo-kampanjen er en varsling som er universell over hele verden. Derfor kan jentene snakke nå, og derfor er de trygge, sier Løkkeberg, som mener det skal være kvinnens valg om hun vil gå ut med navnet.

- Det skal ikke være pressen som tar ansvar for henne, for hun er et selvstendig menneske, sier Løkkeberg.