Vic Chesnutt

Skjøre ballader og støyrock i skjønn forening.

CD: Amerikanske Vic Chesnutt blir aldri forutsigbar – sjøl om han kan kjennes igjen umiddelbart på den skjøre stemmen, de rare tekstene, gitarspillet (han er delvis lam og teknikken er relativt begrenset) samt en hang til eksperimentering. På forrige plate samarbeidet han med blant andre Van Dyke Parks og jazzmannen Bill Frisell, denne gang har han sammen med kanadiske musikere i Montreal skapt et lydbilde preget av både stillstand og støy (et par steder gjør det nesten litt vondt, men på en god måte …). «North Star Deserter» kan likevel umiddelbart virke noe stillestående, i Lambchop-land, men før du veit ordet av det strammes den eksperimentelle rockeskruen. Og igjen kommer en spesiell følelse av «storhet i det små» snikende etter noen lyttinger – uten at plata når helt opp mot perler som «Is The Actor Happy?» (1995) og «Silver Lake» (2003).