Victor Hugo, den store

PARIS (Dagbladet): 26. februar er det nøyaktig to hundre år siden en av Frankrikes største forfattere, Victor Hugo, ble født. Franskmennene har planlagt en gedigen feiring, med teaterstykker, opplesninger, ustillinger, forelesninger og diverse. Ingen feirer sine nasjonale litterære helter som Frankrike.

  • Alle sider ved Victor Hugo og hans forfatterskap er allerede belyst. Hans versdramaer i klassisk ånd og fargerike ordkunst har forlengst etablert Hugo som romantikkens fremste kunstner, og vel så det. Selv om Goethe syntes han skrev for mye og ikke arbeidet nok. For André Gide var han Frankrikes største dikter, «dessverre». For Paul Claudel var han inspirert, men ikke forsiktig nok med inspirasjonen. Uansett var Hugo en enorm forfatter og en populær person. To millioner mennesker, blant dem Arne Garborg, fulgte ham til graven.
  • Garborg beklaget at han ikke rakk å møte Victor Hugo før han døde. «Det var Victor Hugo som var Skuld i det fraa fyrst av. Han døydde aatte dager for seint , og eg maatte sjaa Likferdi. Likferdi saag eg, og den var stor; og ingen Konge hev fengi Maken. Men Franskmennene meinte som so: Mannen hev gjort Lande Ære og han skal daa hava Ære av Lande.»
  • Ære av landet får Hugo så det suser. Allerede nå i januar begynner teatrene å spille stykkene hans, og de nasjonale radiostasjonene følger opp med litterære, musikalske og politiske programmer. Victor Hugo har også skrevet om astronomi, vitenskap, kunst, overtro, matematikk, dødsstraff og magnetisme, som blir tatt opp av radiostasjonen France Culture i de kommende ukene. Så følger flere store utstillinger om mannen ved havet og Victor Hugo ved Notre Dame.
  • Det som kanskje er mindre kjent ved Victor Hugo er detaljene om hans privatliv Blant annet levde han et trekantdrama med sin hustru Adèle og den litterære kritikeren Sainte-Beuve. Det gikk så langt at Adèle, mor til Hugos fire barn, en dag nektet ham adgangen til soveværelset, noe han skrev om i «Satans slutt». Det som reddet Hugo, enda en gang, var ordene. «Ordet er Verbet. Verbet er Gud», skrev Hugo, og brukte det blant annet i eksil under Napoelon 3.
  • «Les Misérables» og «Notre-Dame de Paris» er kjent og spilt verden over. Hugo har ettermæle som en fenomenal forfatter og en stor personlighet. Nesten en klisjé. Selv var han ikke direkte ubeskjeden. «Dette århundre var to år gammelt, Napoleon kom til syne under Bonaparte, og jeg ble født», skriver han om 1802.