Vidar Busk & His True Believers

Telemarks største bluessønn har lenge vært en helt innenfor miljøer som sysler med slikt. Med «I Came Here To Rock» tar Busk en så elegant tur-retur 50-tallet at menigheten ikke lenger bør få ha ham for seg selv.

Skjønt, det er ikke slik at Busk gir sine røtter på båten og kaster seg begjærlig over nymotens musikksjangrer. Å nei, tvert imot. Busk dyrker 50-tallet som sitt eget kjære barn. Han gjør det med stolthet, selvtillit og stil. Og det er den gjennomførte stilen, kombinert med Busks store ferdigheter som vokalist og gitarist, og det friske preget i lydbilde og låtmateriale som gjør «I Came Here To Rock» til noe mer enn en snever sjangerplate.

Tar steget

Undertegnede er ingen fast gjest på Notodden Blues Festival, ei heller noen utpreget 50-tallsfantast. Men man lar ikke god musikk passere, uansett stil, og med dette albumet er det helt opplagt at Busk tar steget opp i den norske artisteliten. Busk er artist til fingerspissene og totaldedikert overfor det han driver med, uten at han blir en seig retrofyr av den grunn. Kombinasjonen av kjærligheten til en tidsepoke og den friske innstillingen gjør dette til en av de beste norske rockeskivene som er kommet så langt i år.

Barsk brylkremrock

Dette er brylkremrock så feit at det burde gi gjenlyd langt utenfor menigheten. Råbarsk og macho i det ene øyeblikket, tilbakelent og cool i det neste - rockabillyen fra Langesund fikser det meste. Høyedepunktene finner vi trolig i den supercatchy tittellåta og i «Lovestruck», hvor Busk helt uanstrengt glir over i crooner-land.

Legg til at produksjonen er helt strøken og at coveret - signert Busk-babe Hilde Marstrander - er et av de mest gjennomførte vi har sett her til lands, og man sitter igjen med en plate og en artist som det er helt umulig å overse.