Vidar Busk

Lekkert, elegant og fylt av New Orleans-inspirasjon.

CD: Vidar Busk innleder sin nye plate med en eksotisk rapphyllest til New Orleans, framført av sangeren Eye-n-l. Etter en bitte liten Jimi Hendrix-henvisning følger plata opp i et utpreget tilbakelent leie - en stemning av cool, minimalistisk J.J. Cale-plukking på gitaren og repeterende melodilinjer levert i en sangstil à la Robbie Robertson. Videre over i en Tom Waits-aktig ballade ispedd en mild bris av California-soul & rock à la Steely Dan. Og deretter inn i myk, instrumental chillout-jazz der bassen fører an mens gitaren bare ligger og koser seg som løfter om godvær.

«Let's get drunk and tattooed,» synger en munter Vidar Busk. Musikalsk står han ikke stille, han er i stadig musikalsk bevegelse. I stedet for å bli værende som den fabelaktige bluesgitaristen han først vakte oppsikt som, åpner han stadig nye landskaper for sitt talent. Denne plata er laget etter less-is-more-prinsippet - ingen overdrivelser, ingen eksesser, ingen briljering. Snarere ei lavmælt, dypt soulfylt, Mississippi-amerikansk feelgood-plate der variasjonen i musikken nesten er umerkelig. Et musikalsk bluespostkort fra New Orleans. Ah, den som var der!