SLUTT: Siden nittitallet har nærmere fem tusen studenter fra lavinntekt-og mellominntektsland fullført en grad ved norske universiteter og høyskoler. I siste statsbudsjett er det besluttet å fase ut ordningen. Foto: Dagbladet
SLUTT: Siden nittitallet har nærmere fem tusen studenter fra lavinntekt-og mellominntektsland fullført en grad ved norske universiteter og høyskoler. I siste statsbudsjett er det besluttet å fase ut ordningen. Foto: DagbladetVis mer

Vidsyn eller tunnelsyn?

Utviklingslandene har blitt en fotnote i regjeringens strategi for høyere utdanning.

Meninger

I 1962 ankom tretti egyptiske, indiske og thailandske studenter vår lille kystnasjon. Dette var begynnelsen på utenriksdepartementets stipendordning for studenter fra utviklingsland. Stipendprogrammet ble etterhvert u-landsparagrafen som så, på nittitallet, ble omgjort til kvoteordningen. Siden nittitallet har nærmere fem tusen studenter fra lavinntekt-og mellominntektsland fullført en grad ved norske universiteter og høyskoler. Ved retur til hjemlandene har studentenes studielån blitt ettergitt. Returraten for studentene fra utviklingslandene i denne ordningen er over 70 prosent.

Regjeringen har i det siste statsbudsjettet besluttet å fase ut ordningen. Fra og med 2016 vil ingen ny student tas opp gjennom kvoteordningen. I stedet ønsker Kunnskapsdepartementet å satse på samarbeid med land som Brasil, Russland, India, Kina, Sør-Afrika og Japan. Pressemeldingen fra departementet kan fortelle at disse strategilandene både står for en stadig større del av verdens kunnskapsproduksjon og utgjør viktige markeder for norsk næringsliv.

Noen studenter fra «et utvalg utviklingsland» skal fortsatt få muligheten til å komme hit for å studere, men hvilke land det vil gjelde, hvor mange studenter som får muligheten og hvilke økonomiske støtteordninger de møter er det fortsatt ingen som vet.

Norsk studentorganisasjon frykter at denne omleggingen i praksis innebærer en nedlegging av kvoteordningen. Det er ingen urimelig tolkning av den nye kursen regjeringen har staket ut for internasjonalisering av norske utdanningsinstitusjoner. Utviklingslandene har blitt en fotnote i regjeringens strategi for høyere utdanning.

I vår viste en evaluering av kvoteordningen at studentene som har fullført en grad gjennom ordningen lettere får jobb i hjemlandet, men også at de yter bedre i jobbene sine. Evalueringen foreslo en rekke tiltak for å forbedre ordningen. Det er blant annet viktig at fagtilbudet i Norge svarer til fagbehovet i utviklingslandene. Men evalueringen understrekte også at høyt utdannede i utviklingsland skaper jobber og driver entreprenørskap. De er landets leger, advokater, ingeniører og lærere.

Forskjellen de utgjør i sine land er ikke bare materiell, den er også ideologisk. En kenyansk student forteller studentavisen Universitas at hun «gjennom utdanningen i Norge har lært verdien av kritisk og selvstendig tenking.»

I femti år har studenter fra utviklingsland fått muligheten til å studere i Norge. Vi, en selverklært bistandsnasjon, har erkjent verdien av utdanning som nøkkelen til økonomisk og sosial utvikling. Med «Panorama», regjeringens nye internasjonaliseringsstrategi, må dette vike for konkurransekraft og innovasjonsevne.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook