Vidunderlige nye bransje

Etter et år med posering og forpostfektninger nærmer bokhandlere og forleggere seg D-dag. Innen fredag neste uke må partene i bokbransjen være enige om en ny bransjeavtale. Er de ikke det, er det frimarked for bøker fra 1. januar 1999.

  • Da forleggerne i fjor ensidig sa opp bransjeavtalen for å få økt fleksibilitet, tenkte de seg egentlig at det var motparten som skulle bli fleksibel. Spørsmålet er om de så de fulle konsekvensene av å slippe frimarkedsånden ut av flasken.
  • En rask kikk på andre bransjer kunne gitt grunn til bekymring. Historisk har salgskanaler i varehandelen beveget seg fra fullregulerende bransjeavtaler til en fase to der leverandørene har makten. Så følger fase tre, der sterke detaljistkjeder tar over kontrollen. Forleggerne ønsket å gå fra fase en til fase to. Nå risikerer de å kastes hodestups inn i fase tre. Et frimarked kan raskt redusere forleggernes status fra å være bokbransjens premissleverandører til å være helt vanlige vareleverandører. Makten vil ligge hos bokhandlerkjedene, bokklubbene - samt hos Rimi og Rema, som nå kan selge bøker fritt.
  • Noe annet er hva forleggerne vil oppnå med det de forhandler om. Det lyder knapt lønnsomt for dem å stå på barrikadene for retten til å gi kommunene lavere priser på skolebøker, eller for retten til å gi bokhandlerkjedene enda større rabatter på kvantumsalg.
  • Bokhandlerne ønsket ikke å si opp avtalen. I hvert fall ikke nå, mens alle norske skoler fornyer sine lærebøker, og det er store penger å tjene på monopolretten. Men frimarkedet forleggerne har valgt å true med, vil bringe bokhandlerne dit andre bransjer har vært lenge: Mellom to og fem sterke kjeder vil ta over butikkene, de vil ha makten og de vil diktere betingelsene.
  • Forfatterne er med all grunn nervøse. Kjeder vil prioritere færre forfattere sterkere. Noen av de utvalgte vil representere kvalitet og salgbarhet, andre bare salgbarhet. Forsvinner bredden av forfattere fra bokhandlene, vil innkjøpsordningen snart være truet. Og bokklubbene kan godt finne på å følge opp med å si opp sine avtaler med forfatterforeningene.
  • Men det er ikke gitt at det ikke blir noen bransjeavtale. Forleggerne kan få kalde føtter, og akseptere en avtale som i mange trekk likner det de ville vekk fra. De kommer til å kalle det «å redde bransjeavtalen». Da er det greit å huske hvem som sa den opp.