Noe positivt er i ferd med å skje, for i tillegg til at FN anerkjenner behovet for lykke og trivsel for alle mennesker, vier Verdens helseorganisasjon (WHO) og Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) stadig mer oppmerksomhet til nasjonale mål på livskvalitet. Vi trenger nye, attraktive framtidsbilder å strekke oss mot. Vekst målt i lykke, well-being eller livskvalitet, burde være samfunnsmål på lik linje med økonomiske vekst.

I den kjente boka «Brave new world» (Vidunderlige nye verden) av Aldous Huxley fra 1932, beskrives ei framtid der menneskeheten er uten bekymringer og alle mennesker er (manipulert til tro de er) lykkelige.

Ironien er at det høyt teknologisk utviklede samfunnet uten krig og fattigdom, faktisk beskrives som et foruroligende og uhyggelig framtidig samfunn. Boka ble skrevet i mellomkrigstida, en epoke med teknologisk optimisme i Vesten, og kan tolkes som kritikk mot den naive troen på teknologi.

I dag befinner verden seg på nytt i en kritisk brytningstid, der klimatrusselen og mulig økologisk kollaps krever rask omstilling. Troen på teknologien som vår redning er fortsatt sterk, sammen med tilliten til at markedet skal ordne opp.