Debatt: Klima og livskvalitet

Vidunderlige nye verden

I dag er FNs internasjonale lykkedag. Lykkebegrepet står nå i kontrast til det faktum at vi overforbruker planetens ressurser, har et klima ute av kontroll og dermed påfører menneskeheten kollektiv ulykke. Jeg vil likevel løfte fram initiativer som gir grunn til optimisme.

LIVSKVALITET: Men hvordan kan vi få et samfunn der livskvalitet og velferd styrer politiske beslutninger? Kanskje New Zealand har svare, skriver kronikkforfatter Camilla Moneta. Foto: Privat
LIVSKVALITET: Men hvordan kan vi få et samfunn der livskvalitet og velferd styrer politiske beslutninger? Kanskje New Zealand har svare, skriver kronikkforfatter Camilla Moneta. Foto: PrivatVis mer
Meninger

Noe positivt er i ferd med å skje, for i tillegg til at FN anerkjenner behovet for lykke og trivsel for alle mennesker, vier Verdens helseorganisasjon (WHO) og Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) stadig mer oppmerksomhet til nasjonale mål på livskvalitet. Vi trenger nye, attraktive framtidsbilder å strekke oss mot. Vekst målt i lykke, well-being eller livskvalitet, burde være samfunnsmål på lik linje med økonomiske vekst.

Camilla Moneta.
Camilla Moneta. Vis mer

I den kjente boka «Brave new world» (Vidunderlige nye verden) av Aldous Huxley fra 1932, beskrives ei framtid der menneskeheten er uten bekymringer og alle mennesker er (manipulert til tro de er) lykkelige.

Ironien er at det høyt teknologisk utviklede samfunnet uten krig og fattigdom, faktisk beskrives som et foruroligende og uhyggelig framtidig samfunn. Boka ble skrevet i mellomkrigstida, en epoke med teknologisk optimisme i Vesten, og kan tolkes som kritikk mot den naive troen på teknologi.

I dag befinner verden seg på nytt i en kritisk brytningstid, der klimatrusselen og mulig økologisk kollaps krever rask omstilling. Troen på teknologien som vår redning er fortsatt sterk, sammen med tilliten til at markedet skal ordne opp.

Ja, det er oppsiktsvekkende at vi ved smart bruk av teknologi skaper bygg i Norge i dag som produserer mer fornybar energi enn de bruker. Både pilotsatsinger som Powerhouse og mange andre eksempler på bygg som er ekstremt energigjerrige, er en utvikling som kan monne. Når vi vet at 40 prosent av energien i dag går til bygg, så gir dette enorme potensialer for reduksjon av klimagassutslipp!

En annen trend som kan bidra til at vi når klimamålene er sirkulærøkonomi, der ombruk og resirkulering gir mindre behov for å ta ut nye råvarer. Arbeidet med fortetting av urbane strøk vil også bidra til mer effektiv bruk av ressurser, energi og infrastruktur.

Teknologioptimisme er likevel ikke nok: Den positive utviklingen ville ikke skjedd uten politiske føringer og regulatoriske og økonomiske virkemidler.

På Oslo arkitekturtriennales konferanse i London 25. januar i år, framhevet Jørgen Randers, professor emeritus i klimastrategi, at nettopp grønn vekst vil kunne skape økonomiske verdier samtidig som det reduserer klimagassutslipp.

Verdens viktigste oppgave er å skape well-being for majoriteten på jordkloden, sa han, og spådde at rundt år 2050 har well-being erstattet bruttonasjonalprodukt som mål.

I heftet Well-being, på norsk utgitt av Helsedirektoratet i 2015, omtales well-being som et begrep som overlapper med livskvalitet, og kan enkelte ganger også brukes som synonym for velferd.

Men hvordan kan vi få et samfunn der livskvalitet og velferd styrer politiske beslutninger? Kanskje New Zealand har svaret. Statsminister Jacinda Ardern kommer i mai til å legge fram et statsbudsjett som både måler levestandard bedre og i tillegg vektlegger hensynet til miljøet, human og sosial kapital. The Wellbeing Budsjett vil utvide budsjettets tematikk utover økonomi og finanspolitikk. Her håper jeg både Norge og andre land følger etter.

Vi som jobber med å skape de fysiske rammene rundt våre liv, vet at klimasmarte løsninger og miljøhensyn også medfører helsefremmende livsmiljø.

I Stavanger er det offisiell åpning av det bærekraftige bofellesskapet Vindmøllebakken i dag på selveste lykkedagen. Dette er et miljø- og klimavennlig boligprosjekt som bygger på modellen Gaining by Sharing – som anerkjenner at sosial interaksjon og trivsel er viktig for sosial bærekraft. Her bor man i selvstendige og kompakte leiligheter, og har tilgang til attraktive fellesarealer. Ressursene deles, enten det er tid, arealer eller gressklipper. Sosial interaksjon og trivsel er viktig for sosial bærekraft.

Et nytt forskningsprosjekt, Bopilot, skal undersøke og utvikle mer sosialt inkluderende og klimavennlige boformer, og følger to prosjekter; Grønneviken i Bergen og videreutviklingen av Svartlamon i Trondheim. Stikkord er selvbygging, gjenbruk, deling og fellesarealer.

I Oslo-regionen har Futurebuiltprogrammet stimulert til at en rekke ambisiøse prosjekter har blitt realisert, der hovedmålet er 50 prosent reduksjon av klimagasser. Det er inspirerende å se at om vi virkelig vil, så kan vi oppnå både klimavennlig og menneskevennlige omgivelser av høy kvalitet.

– Det mest effektive vi kan gjøre, er å lage rammer som gjør at markedet bidrar i klimaets tjeneste, skrev Erna Solberg i en kronikk like etter siste klimatoppmøte (Aftenposten 10.12.18).

Jeg vil si at det viktigste er å ta politisk grep. De positive tendenser vi ser, må skaleres opp. Og det må skje fort, og med tilstrekkelige insentiver.

Vi må få menneskene til å like det som er nødvendig å gjøre, sa Randers om den nødvendige omstillingen vi står overfor.

Jeg tror det var utilsiktet, men han koblet seg med dette på en finurlig måte til Huxleys roman, hvor det hevdes at hemmeligheten bak lykke og dyd, er å like det du må gjøre. Huxleys dystopiske framtid ønsker ingen. Men, motivasjonen for en ny framtid må bygge på at vi mennesker må ville endring. Da får også politikerne kraft til å handle.

Om menneskehetens kollektive well-being blir en mer uttalt politisk målsetting, så vil det kunne inspirere til ei framtid vi kan strekke oss etter.

Vi trenger framtidsbilder som rommer både lykke og lønnsomhet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.