SNAKKER UT: Vigdis Hjorth forteller om hvordan hun opplevde søsterens roman, i ny samtalebok. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet
SNAKKER UT: Vigdis Hjorth forteller om hvordan hun opplevde søsterens roman, i ny samtalebok. Foto: Jørn H. Moen / DagbladetVis mer

Vigdis Hjorth: Brøt med familien for rundt 30 år siden

Vigdis Hjorth snakker om det bitre familiefeiden i ny samtalebok.

(Dagbladet): Forfatter Vigdis Hjorth snakker om sitt forhold til familien i en samtalebok som kom i dag. Boka er basert på samtaler med journalist Kaja Schjerven Mollerin, som er litteraturviter og tidligere redaktør i tidsskriftet Vinduet.

- Jeg har brutt med min primærfamilie for nærmere tretti år siden, og innenfor familien har vi ulike fortellinger om hva vi har vært med på, sier Vigdis Hjorth i boka.

Hun går ikke i detalj på grunnene til at hun har brutt med familien.

- Kjenner dem ikke

Hjorth vet ikke hvordan familien har forholdt seg til dekningen av boka de siste månedene.

- Det vet jeg ikke. Jeg har ikke kontakt med dem. Jeg brøt med dem for mange, mange år siden. Vi kjenner ikke hverandre, sier hun.

Arbeidet med boka «Vigdis, del for del» ble startet allerede i 2015, før den store debatten rundt Hjorths «Arv og miljø».

I romanen beskriver Hjorth en hovedkarakter som er til forveksling lik Hjorth selv, og som utsettes for incest av faren.

Som kjent kom lillesøster Helga Hjorth med romanen «Fri vilje» som svar på storesøsterens bok i august. I boka benekter hun påstander om incest.

Vurderer lillesøster

I samtalene, som ble avsluttet i september i år, kommenterer Vigdis Hjorth debatten som har rast rundt hennes bestselgende roman «Arv og miljø», og gir sin vurdering av Helga Hjorths bok.

Hun sier at hun ikke er overrasket da søsterens roman kom.

- Det var nesten som forventet. Selv om jeg ikke har kontakt med primærfamilien min, har jeg hatt mine erfaringer med dem, sier Hjorth.

Hun sier at det er mye hun ikke kjenner igjen i søsterens fremstilling av familielivet.

- Først og fremst gjelder det vel de idylliske beskrivelsene av familielivet. Når vi får høre om de fantastiske somrene på hytta og det uproblematiske samværet mellom foreldre og barn og lenge også søsken, virker det ganske fremmed for meg, sier Hjorth.

Hun får spørsmål om hun synes søsterens bok «Fri vilje» er en god roman.

- Jeg synes de partiene der hun beskriver hvor sårt og ubehagelig det kan være å kjenne seg igjen i en roman, er gode. Men ellers bærer den for stort preg av bare å skulle ta denne storesøsteren. Det er som om det ikke finnes et dilemma i boka. Det er ikke noe som skal undersøkes. Hadde det bare vært en liten sprekk i den som åpnet for tvil rundt hva som kan ha skjedd, tror jeg den ville blitt bedre som roman, sier Hjorth.

- Forferdelig situasjon

Hun skulle ønske søsteren i større grad beskrev hvordan hun opplevde dramaet da «Arv og miljø» kom.

- Jeg vil tro at de fleste familier hvor en slik påstand kommer fram, opplever at de står overfor et dramatisk dilemma. Hva skal vi gjøre nå? sier hun.

- Jeg forstår at man velger å tro på faren - det er det letteste, da kan alt fortsette tilnærmet som før - men jeg skulle gjerne ha lest om kvalene ved å ta et sånt valg, sier Hjorth.

Hun tror det må ha vært vanskelig for familien.

- Det må ha vært en forferdelig situasjon. Å få høre om en søster som sto i dette vanskelige valget, denne store usikkerheten, det tror jeg kunne tilført både samfunnet og romanverdenen noe, sier hun.

Samtidig går hun til angrep på lillesøsteren, og mener at hun har mange fordommer om hvem som kan være overgripere.

- For meg ser det ut som om forfatteren av «Fri vilje» har mange fordommer både om overgrep og overgripere og også om hva som skjer i et terapirom. Det ser ut som om hun tror at overgripere er helt spesielle mennesker som man kan kjenne igjen på lang avstand, at man kan se det på dem, og at hvis de har et godt forhold til hyttenaboene sine, kan de ikke være overgripere, sier Hjorth i boka.

Hun mener det er «underlig» å anta at hvis ett barn blir utsatt for overgrep, blir de andre det også.

- Alle som jobber med slike saker, vet at det ikke er tilfellet, sier Hjorth.

Gjengir e-poster

Journalist Kaja Schjerven Mollerin stiller henne blant annet spørsmål om det at Hjorth har brukt private e-poster: «Ingunn Økland skrev i fjor at du begår overtramp ved å gjengi private brev og e-poster skrevet av andre. Søsteren din Helga sier det samme nå. Er det en rimelig innvending?»

- De brevene og e-postene jeg gjengir direkte i romanen, har jeg fått tillatelse til å bruke. I de tilfellene jeg ikke har spurt om tillatelse, gjengir jeg ikke direkte, svarer Vigdis Hjorth.

Hun understreker at boka må leses som en roman.

- Det blir feil å lese romanen «Arv og miljø» som en bevisføring for noe forfatteren, altså jeg, skulle ha opplevd, sier Hjorth i boka.

- Ønsker Vigdis alt godt

Dagbladet har bedt Helga Hjorth kommentere søsterens uttalelser. Hun gir følgende generelle kommentar:

- Romanen «Fri vilje» ble til fordi jeg ville ta mine foreldre i forsvar, og fordi jeg hadde et sterkt behov for å komme med en korrigering av det bildet som var skapt av vår familie i «Arv og miljø», skriver Helga Hjorth i en e-post til Dagbladet.

Hun sier at «Fri vilje» er det korrektivet, men at hun hadde ønsket at det ikke hadde vært nødvendig.

- Jeg har brukt min ytringsfrihet på samme måte som Vigdis har brukt sin. Dét har vært viktig både for meg og andre i familien og for våre venner og bekjente, som med boken har fått en slags ro.

- Nå håper jeg alle i familien kan få det bedre og se fremover. Og jeg ønsker Vigdis alt godt, skriver Helga Hjorth.

«Arv og miljø» er Hjorths 18. roman og «handler om et arveoppgjør og en forbrytelse», heter det i samtaleboka.