Vigdis Lian, sensur og dilemma

PÅ DEBATTSIDENE her i Dagbladet på tirsdag funderer Vigdis Lian over min problematiske dobbeltrolle: på den ene siden som oppdragsgiver for kunstverket Valborg i Nyksund - av Charlotte Thiis-Evensen og Lisa Karlsson - og på den andre siden som kritiker av det samme verket. Selv om jeg har initiert og etablert kunstprosjektet Kunst i Nordland - Kunstneriske forstyrrelser, har jeg ikke vært oppdragsgiver for disse kunstnerne. De to siste årene har jeg hatt permisjon fra min stilling som fylkeskultursjef i Nordland og har ikke hatt noe som helst med valg av kunstnere eller formulering av tema å gjøre. Det er derfor jeg kan tillate meg å reflekterer over dokumentarkunstverkets mange dilemmaer i siste nummer av Syn og Segn. Med mer enn femten års ledererfaring med gjennomføring av kunstprosjekter som på ulike måter griper inn i enkeltmenneskers fortellinger, lokalsamfunns selvforståelse og ulike former for lokale kontekster, synes jeg - som tidligere hevdet på kronikkplass her i avisa - at det er viktig å diskutere etiske og moralske utfordringer i denne sammenheng. Dagens kunstneriske praksis er mangfoldig, en kunstner ikler seg like gjerne rollen som journalist som antropolog. Så Vigdis Lian: heldigvis er det ikke en misfornøyd oppdragsgiver som snakker - derimot er dette et forsøk på å bruke et konkret eksempel som utgangspunkt for diskusjon. Sensur og tilintetgjørelse var ikke mitt tema. Disse overskriftene er det media som har skapt.