Viggos kosekrok

REDAKSJON EN: Det er på tide å ta tilbake virkeligheten.

TORSDAG KVELD skulle Viggo Johansen sette dagsorden. Selveste Ari Behn kom til studio, og hele sendingen ble viet forfatteren eller prinsessegemalen - alt ettersom. Det ble en koseprat som endte med at forfatteren fikk snakke varmt om sin nyeste bok. Da lysene ble slukket i studio, smilte begge. Seerne hadde fått sin porsjon forsoning.Ari Behn fikk vise seg fra en hyggelig, og sympatisk side. Og for all del, det er han sikkert. Men det er ikke poenget her. For hva handlet intervjuet om? Ari Behn, stort sett. At han hadde giftering på venstre hånd, i stedet for på høyre. Behn forklarte at venstre hånd ligger hans hjerte nærmest, så derfor hadde ukebladet Her og Nå gått seg vill. Så fikk vi egentlig ikke vite så mye mer, bortsett fra at RedaksjonEN tok seg tid til å vise et innslag fra Behns massive boklansering i Trondheim. Der så vi en mor og hennes sønn på autografjakt. Der kosepratet Behn med mor og sønn, og vi så at han, etter å ha sett klippet selv i studio, forklarte rørt hvor hyggelig det er å bli satt pris på.At Behn er glad i Märtha, har vi hørt før. At han stemmer Ap, er også kjent. At han er en god venn med kulturministeren, ja, det vet alle nå. Og hvor interessant er det egentlig i et debattprogram å høre hvor Ari Behn skal feire jul?

VIGGO JOHANSEN forsøker å lage en snakke-ut-sak i kjent Se og Hør-stil med Ari Behn. Men hvorfor viet RedaksjonEn hele sendingen til denne saken? Her kunne Viggo Johansen, med litt kløkt, ha ført en samtale med litt mer mening. Men når han er i nærheten av å stille kritiske spørsmål, blir det stort sett mumling. Ordene stopper opp, og spørsmålet forsvinner i lufta. Da blir det opp til den som svarer å definere hva som egentlig er spørsmålet. Og proffe folk, som Ari Behn, kan kunsten å gå omveier og samtidig forføre.Hva lurte vi på om Ari Behn? Ikke så mye, kanskje. Men hvis det skulle være noe, så fikk vi i alle fall ikke svar nå heller. Ari Behn er etterhvert blitt så profesjonell, samtidig som han har en aura av halvkongelig beskyttelse og forfattermyte hengede rundt seg, at han kan svare på hva som helst. Uten å si noe som helst. Viggo Johansen klarte i alle fall ikke å nærme seg mannen, han forsterket myten i stedet. Og da er vi like langt.

VIGGO JOHANSEN forsøker å gå Fredrik Skavlan i næringen. Problemet er at RedaksjonEn er et debattprogram, og ikke et underholdningsprogram, og dermed blir rammene rundt intervjuet feil. Den intimifiseringen Viggo Johansen lefler med, er udemokratisk. I RedaksjonEN forventes debatt og kritisk journalistikk, i stedet for koseprat, i dette tilfellet forkledd som boklansering. Skavlan kan håndplukke sine gjester etter underholdningsverdien, men det bør ikke Viggo Johansen gjøre. Dette er ikke første gang Viggo Johansen forsøker å være menneskenær og tabloid. En-til-en-praten er en gjenganger i hans studio. Det er i seg selv ikke farlig. Men måten Viggo Johansen gjør dette på, er i beste fall pinlig.Tidligere debattkonge, Knut Olsen, ble kritisert for å være for krass med sine intervjuobjekter. Jeg vet ikke om det var tilfelle, men Viggo Johansen later til å ha motsatt problem. Han er for overfladisk og ofte ufokusert. Men det verste er at han ikke stiller de spørsmålene seerne lurer på.

HVEM BØR DA lede landets kanskje viktigste debattprogram? Mitt forslag er å fordele jobben mellom flere. Da vil vi få flere stemmer, og mindre forutsigbarhet. Se til radio og Dagsnytt 18 på P2. Her går programlederjobben på rundgang, og som alltid er det Hans-Wilhelm Steinfeld som introduserer sabbaten. I lille Norge er det selvfølgelig vanskelig å finne tema som ikke gjentar seg selv. Da er det nettopp viktig og en demokratisk plikt å ha programledere som våger å stikke hull på byllen - og samtidig trenge dypere inn i materien. Som tenker ulikt og skrått. Kari Sørbø i aktualitetsprogrammet «Her og Nå» i P1 er også et eksempel på god debattstyring. Nå er ikke alle disse programlederne like solbrune som Viggo Johansen, men det kan kanskje ordnes i sminkerommet.RedaksjonEN bør revitaliseres. Det vil si at Viggo Johansen bør av skjermen. Han kan begynne i underholdningsavdelingen. Det lages mye bra tv der, og så vet vi alle hva vi får.

DET ER PÅ TIDE å ta tilbake virkeligheten. I RedaksjonEN er det viktig å ha en programleder som krever svar. Slik kan en endre debattkulturen på tv, som i dag er blitt for snill og stereotyp. Den gammeldagse pro og kontra-diskusjonen har en tendens til å føre temaet på ville veier. Hvor ofte er det at verden er sort/hvitt? Vi trenger ikke å gå lenger enn til BBC for å finne inspirasjon. Tv-kanalen har et glimrende program som heter «Hard Talk». Der får folk snakke lenge og nyansert om viktige tema, og redaksjonen våger å se ut over landegrensene. I RedaksjonEn får stort sett de som kan si sin mening på åtte sekunder slippe til, det blir for få tankerekker å forholde seg til.