OPPRINNELIG KRISELØSNING: «Sykepleieinnleie gikk fra å bli betraktet som en kriseløsning, til å bli en mulig løsning også i mer hverdagslige bemanningsutfordringer», skriver kronikkforfatteren. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad  / SCANPIX
OPPRINNELIG KRISELØSNING: «Sykepleieinnleie gikk fra å bli betraktet som en kriseløsning, til å bli en mulig løsning også i mer hverdagslige bemanningsutfordringer», skriver kronikkforfatteren. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / SCANPIXVis mer

Vikarbruken vil øke

Økt oppmerksomhet om lovbrudd i vikarbransjen vil trolig føre til mer, ikke mindre, sykepleieinnleie i helsevesenet.

All turbulensen de siste månedene om helsevesenets bruk av byråvikarer, og vikarbyråbransjen mer generelt, gjør det nærliggende å stille spørsmål ved helsevesenets videre bruken av denne typen vikarinnleie. Vil avsløringene om brudd på arbeidstidsbestemmelsene i vikarbyrå, føre til at offentlige helseinstitusjoner vil slutte å leie inn sykepleiere og annet helsepersonell? Står ordningen nå for fall, i form av utbredelse og popularitet?

Jeg tror ikke det. Tvert om mener jeg det er rimelig å anta at sykepleie-/helseinnleie har gode framtidsutsikter i helsevesenet, tenkt som et supplement til interne vikar- og bemanningsløsninger. I denne kronikken begrunner jeg mitt standpunkt.

I dag er det drøyt ti år siden norske helseinstitusjoner først fikk anledning til å begynne med innleie av helsevikarer. Bakgrunnen var iverksettelsen av et mer liberalt regelverk for arbeidsleie, 1. juli 2000. Arbeidsmiljøloven inneholder begrensninger på når arbeidsgivere kan leie inn arbeidskraft. Som hovedregel kan arbeidsinnleie fra vikarbyrå benyttes i de tilfeller hvor arbeidsgiver har adgang til midlertidig ansettelse. Dette betyr blant annet at arbeidsinnleie kan benyttes ved fravær av egne ansatte.

To år etter nevnte lovendring, startet jeg mitt doktorgradsarbeid som omhandler framveksten, praktiseringen og videreutviklingen av sykepleieinnleie som ny vikarordning i norsk sykehussektor.

Arbeidet viser at sykepleieinnleie var omstridt da den gjorde entré i denne sektoren. Sykepleiere, sykepleieledere og flere andre var skeptiske til å leie inn sykepleiere, og fryktet at ordningen ville ramme både det kollegiale samarbeidet i innleievirksomheten, og pasientbehandlingen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Likevel ble ordningen tatt i bruk i mange sykehus, og etter hvert også i andre helseinstitusjoner. Den viktigste årsaken til at dette kunne skje, var sykehusenes vanskeligheter med å rekruttere og bemanne tilstrekkelig med sykepleiere, et problem som ofte beskrives som sykepleiemangel. Arbeidsgivere anså sykepleiemangelen som en legitim grunn til å prøve ut sykepleieinnleie, som en midlertidig problemløser.

Etter hvert skjedde det en endring i måten ansatte og ledere vurderte sykepleieinnleie som ordning. Enkelt sagt gikk ordningen fra å bli betraktet som en kriseløsning, som ledere brukte i spesielle situasjoner, til å bli en mulig løsning i også mer hverdagslige bemanningsutfordringer.

En viktig grunn for dette, var oppdagelsen av at den i utgangspunktet så kritiserte vikarpraksisen, hadde flere positive sider. Vikarbyråene skaffet sårt tiltrengt sykepleiekompetanse, vikarene var vanligvis raskt på plass, og de var dyktige og fleksible i jobben. Ved å benytte seg av innleid arbeidskraft unngikk gjerne internt ansatte sykepleiere belastende overtid og til dels også ukurante vakter. I tillegg brukte sykepleieledere mindre tid på å håndtere til dels krevende bemanningskabaler. Slike erfaringer bidro til at sykepleieinnleie ble ansett som et faglig godt og ikke minst nyttig supplement til tradisjonelle vikar- og bemanningsordninger.

I løpet av de årene sykepleieinnleie har vært i bruk i helsevesenet har ordningen utviklet seg fra å være atypisk og omstridt, til å bli normalisert og akseptert i mange helseinstitusjoner. Flere virksomheter er i dag avhengige av innleid sykepleiearbeidskraft i bestemte perioder/situasjoner, som i forbindelse med sommerferieavviklingen.

Jeg ser det som sannsynlig at helsevesenet fortsetter å bruke sykepleieinnleie. Det er flere grunner til dette. For det første, er det i innleievirksomhetene (sykehus og liknende) etablert en oppfatning av sykepleieinnleie som en effektiv måte å skaffe kvalifiserte vikarer. For det andre, er helsevesenet i konstant mangel på sykepleierarbeidskraft, spesielt innenfor enkelte (spesial-) funksjoner.

Det er sannsynlig at det på sikt vil bli økt underdekning av sykepleiere, noe som trolig vil øke behovet for sykepleieinnleie ytterligere. En tredje faktor av betydning, er at mye av fraværet blant sykepleiere er vanskelig å begrense. Blant annet ønsker mange sykepleiere å arbeide mindre, i form av redusert stilling, i en periode mens barna er små, noe de har krav på.

Frivillig deltid og sjenerøse permisjonsordninger framkaller behov for å få inn personell utenfra. Sykehusene mangler fleksibilitet i egen bemanning til å håndtere samtlige typer fravær utelukkende ved bruk av egne ansatte. Blant annet gir både arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven og etablerte turnussystemer begrensninger på hvor mye, hvor lenge og hvor ofte ansatte kan arbeide.

Den pågående debatten om brudd på arbeidstidsbestemmelsene, i både den private vikarbyråbransjen og i offentlig sektor, har ført til økt oppmerksomhet om denne typen lovbrudd. Debatten vil trolig føre til mer, ikke mindre, sykepleieinnleie i helsevesenet. Argumentet er at økt oppmerksomhet om arbeidstidsbestemmelsene kan føre til at innleievirksomhetene får synliggjort et enda større behov for ekstra sykepleiere enn tidligere.

Den samme effekten kan trolig også intensiverte kontroller fra Arbeidstilsynet og høyere overtredelsesgebyrer i saker om slike lovbrudd, ha. Økt oppmerksomhet om lovbrudd av denne typen, kan altså paradoksalt nok resulterte i økt etterspørsel etter sykepleieinnleie.

En ytterligere drivkraft i retning fortsatt bruk av sykepleieinnleie, er en eventuell implementering av EUs vikarbyrådirektiv. Direktivet er ventet til snarlig behandling i Stortinget. Direktivets formål er 1) å anerkjenne vikarbyråer som arbeidsgivere, og 2) å beskytte vikarbyråansatte. Prisen for bedre rettigheter for byråvikarer, er trolig at arbeidsgivere får økt adgang til arbeidsinnleie. Da vil en reduksjon i bruken av innleid sykepleiepersonell i helsevesenet, trolig være enda mer usannsynlig.

Artikkelen er basert på Skjælaaens nylig avsluttede doktorgradsavhandling: «Innleie av sykepleiere i sykehus. Fra nødløsning til akseptert vikarpraksis».