Vikingene kommer

I morgen kommer vikingfilmen «Den 13. krigeren» til norske kinoer, med tårer, spytt og blod. Mens hovedpersonen snur seg mot Mekka før det avgjørende slaget. Sånn går det når gamle vikinger havner på nye lerreter.

- Hvor er Ragnar? - Han ligger her! - Og hodet hans? - Borte.

Det mest forsonende trekk ved vikingfilmer, er kanskje at de ikke preges av for mye utenomsnakk. Her er det «hogg først og spør siden».

Slik også i «Den 13. krigeren» , som den innledende replikkvekslingen er hentet fra. Den kommer på kino fredag med storsjarmøren Antonio Banderas i hovedrollen, som - av alle ting - arabisk diplomat.

  • Men det har vært rarere roller i vikingfilmer før: I «Island at the Top of the World» fra 1974, utruster den britiske sir Anthony Ross et luftskip for å lete etter sin sønn, på den arktiske øya hvor hvalene drar for å dø. Der møter de Sverre Anker Ousdal, Lasse Kolstad, Erik Hivju og Rolf Søder i skinnklær - vikinger som har holdt seg skjult for verden i tusen år. Sånn omtrent.
  • For det er sånn omtrent bare, i vikingfilmenes omgang med historiske fakta.

I sjangerens ubestridte høydepunkt, «The Vikings» fra 1958 - med Kirk Douglas, Tony Curtis, Ernest Borgnine og Janet Leigh - spennes utro kvinner fast på roterende hjul, før det kastes økser etter flettene deres.

Denne scenen er for øvrig parodiert i «Erik the Viking» fra 1989, laget av Terry Jones fra Monty Python. En norsk vikingparodi finnes også, men «Prima Veras saga om Olav den hellige» når ikke opp til den ufrivillige moroa en finner i enkelte forsøk på å lage alvorlig vikingfilm.

Som når araberen i «Den 13. krigeren» lærer norsk ved å lytte til det mjøddrukne bablet fra sine vikingvenner rundt bålet en kveld. I filmen ordnes dette ved at alle plutselig snakker engelsk.

  • Nå vel. Banderas kaller i alle fall vikingene for «gentlemen». Riktignok med spansk aksent, men han tar godt vare på arabernes ære i filmen.

Da er det verre med de norske skuespillerne som bekler vikingrollene: Dennis Storhøi byr Banderas et ølfat med spytt og snørr, som tegn på vennskap, og Maria Bonnevie renser hans sår med innkokt kupiss og skitne hender.

Kanskje skyldes det at filmskaperne ikke vet nok om hvordan vikingene egentlig levde, eller kanskje skyldes det at de ikke har tatt seg tid til å finne det ut.

  • Særlig mye tid ble det i alle fall ikke brukt på den første vikingfilmen. Den het «The Viking's Daughter» og kom i 1908. Regissøren James Stuart Blackton laget 17 filmer det året, inkludert seks Shakespeare-tolkninger.

Annerledes er det da med de islandske vikingfilmene. Hrafn Gunnlaugsson, som fra 1984 til 1991 laget «Ravnen flyr» , «Ravnens skygge» og «Den hvite viking» , kunne aldri ha kuttet historiske svinger slik Hollywood gjør det.

Som for eksempel i «The Norseman» fra 1978. Der har Lee Majors - med skikkelig diskofrisyre - hovedrollen som Thorvald. Han ror til Amerika for å befri sin far kong Eurich, som er bortført av indianere.

«The Norseman»-regissør Charles B. Pierce har altså fått med seg at vikingene oppdaget Amerika. Nytt i denne filmen er at de amerikanske indianerne oppdaget Norge først. Hvordan kunne de ellers ha bortført vikingkongen?