RIKT OG LYKKELIG? Mens noen bruker Norges velstand som et argument mot EU, bruker andre Norge som argument for likhet og fordelig av godene. Kanskje ingen av dem har rett,  skriver Garton Ash.
RIKT OG LYKKELIG? Mens noen bruker Norges velstand som et argument mot EU, bruker andre Norge som argument for likhet og fordelig av godene. Kanskje ingen av dem har rett, skriver Garton Ash.Vis mer

Vikingparadiset

PÅ BESØK: Britiske Timothy Garton Ash har nettopp vært i Norge. Han forundres av velferdsstaten som så mange land misunner oss.

||| «LIKELØNN NÅ! LIKELØNN NÅ!» Slagordet gjallet opp til mitt hotellvindu i Oslo, mens streikende og deres støttespillere marsjerte forbi Stortinget. Hva, er det mulig? Er det streiker også i paradis?

ETTER DE FLESTE målestokker er Norge noe i nærheten av paradis på jord. Per innbygger er det et av verdens rikeste land. Det er også et av verdens likeste land. Det har en velferdsstat som misunnes av sosialdemokrater overalt. Mødre får ti måneders mammapermisjon med full lønn. I fjor toppet landet den velrenommerte «Human Developement Index», som kombinerer målinger av levealder, skrive- og lesekyndighet og levestandard. Norge er fritt, rikt, fredelig, trygt, sunt, og i den grad slikt kan måles, lykkelig. Dessuten, i disse finanskrisetider har det et budsjettoverskudd på mer enn 9 prosent. Og det gir mer enn 1 prosent av bruttonasjonalproduktet i bistand til utlandet, så landet er til og med moralsk.

IKKE RART alle slags folk bruker Norge som bevis på alt mulig. Konservative og euroskeptiske briter, som Daniel Hannan og det nyvalgte parlamentsmedlemmet med det passende navnet Mark Reckless, holder fram Norge som et eksempel på hvor bra det ville gått med Storbritannia om de meldte seg ut av EU. «Selvråderett passer beviselig nordmennene», skrev Hannan for noen år siden, og antydet at Storbritannia kunne klare seg like bra hvis de ble med Norge i EØS. Så kloke nordmennene var som stemte «nei» til EU i to folkeavstemninger, i 1972 og i 1994. Hvis bare vi hadde stemt «nei», kunne vi vært like rike, trygge, sunne og glade som dem!

For Richard Wilkinson and Kate Pickett, er derimot Norge et eksempel på de vennlige effektene av likhet. I deres innflytelsesrike bok «The Spirit Level: Why More Equal Societies Almost Always do Better», peker de gjentatte ganger på Norge, sammen med de andre skandinaviske landene, for å illustrere de mange gode sidene ved stor grad av økonomisk likhet mellom borgerne: Velferdsordninger, færre tenåringsgraviditeter, høyere skrive- og lesekyndighet og høyere sosial tillit. «I Norge», skriver de, «er det ikke uvanlig å se uteserveringer som lar tepper ligge ute til kundene så de skal slippe å fryse mens de drikker sin kaffe. Ingen bekymrer seg for at kunder eller forbipasserende skal stjele teppene».

«HUMBUG!» roper andre. Nøkkelen til alt dette er rett og slett olje. Hele den egalitære sosialdemokratiske modellen er i virkeligheten opprettholdt av landets enorme eksport av olje og gass, og inntektene fra denne virksomheten har blitt puttet inn i det som i dag er verdens nest største pengefond. Med mer enn 300 milliarder pund på bok, har de mer enn nok til å la landets fem millioner innbyggere beholde den behagelige sosialdemokratiske komforten de er vant til. Hvis fondet vokser slik det har gjort til nå, vil det til og med være nesten tilstrekkelig — unikt i Europa — til å dekke utgiftene til fremtidige pensjoner. Så, ifølge disse hardbarka hydrokarbonistene, er den eneste måten man kan fortsette å nyte en slik gammel gammeldags statlig styrt sosialdemokratisk modell er å «pumpe, baby, pumpe». Norsk lykke er, så å si, betalt for med global oppvarming.

PÅ DEN ANNEN SIDE, kanskje nøkkelen til Norges suksess er å være, vel, norsk. Kanskje dreier det seg om deres unike tradisjoner av barsk sjølberging, hardt arbeid og det å dra lasset sammen - feiret i historien og legendene med oppfinnsomme referanser tilbake til vikingene. Faktisk gjorde landet det ganske bra med sin eksport av fisk, tømmer og industrivarer, og sin skipsfart, også før man fant oljen på 60-tallet. Når man beundrer den funksjonelle skjønnheten til vikingskipene på museum i Oslo, er det en enkel sak å mane fram en fortelling om vellykket nasjonal eksepsjonalisme. SAS-flyet vi fløy tilbake fra Oslo med het «Den Fredelige Viking».

Jeg vet altfor lite om Norge til å bedømme hva som er sant og usant i noen av disse versjonene — og hva som mangler. Men Norge, eller kanskje jeg skulle si «Norge», er en god illustrasjon på farene ved å trekke forenklede lærdommer ut av andre lands erfaringer, eller å prosjisere slutninger du vil trekke om ditt eget land på andre. Norge er utenfor EU; Norge er rikt og lykkelig; ergo forlat EU og du vil også bli rik og lykkelig. Ofte vil man ende i den gamle misforståelsen det er å forveksle sammenfall med årsak.

FOR NOEN år siden ble det argumentert for en sterk økning i antallet studieplasser ved høyere læresteder i Storbritannia. Folk pekte på Tyskland som hadde flere studenter i høyere utdanning, sa de; Tyskland gjorde det bra økonomisk. Men antallet universitetsstudenter hadde veldig lite med Tysklands økonomiske suksess å gjøre. Spredningen av masseuniversitetene hadde derimot mye å gjøre med hvordan tyske universiteter gled nedover internasjonale rankinger, og sørget for at noen av de smarteste studentene kom til Storbritannia for å studere. Det Storbritannia heller skulle ha hermet, var Tysklands historiske fokus på høyere standarder i teknisk utdanning, på alle nivåer. Det bidrar til å forklare hvorfor Tyskland fortsetter å lage ting — om det er biler, vaskemaskiner eller verktøy — som andre mennesker vil kjøpe. Poenget er altså ikke at man ikke kan lære av andre lands erfaringer, poenget er å trekke de riktige lærdommene.

MENS JEG tenkte på disse fellene og begrensingene, kom en annen demonstrasjon forbi mitt hotellvindu, også den på vei mot Stortinget. Den var mindre og mer rotete, og først kunne jeg ikke tyde ropene. Så skjønte jeg det: «Boikott Israel! Fritt Palestina!». Selv fjerntliggende og heldige Norge er altså ikke fullstendig immunt mot sjokkbølgene i verdenspolitikken. Landet har strevd, som de fleste europeiske land, med å integrere økende befolkningsgrupper med muslimsk tro eller opprinnelse. Landet er avhengig av europeiske markeder for å ta imot eksportvarer. Norges massive nasjonale pensjonsfond må investeres ett eller annet sted, og avhenger dermed av verdens børser.

HVIS DET GÅR lukt til helvete i resten av Europa, kan Norge stå overfor en omvendt bølge av moderne vikinger — fredelige sådan — som kommer for å finne arbeid og velferd på de lysere nordlige strender. Jeg har forstått det slik at EU-borgere kan komme og bo i Norge i inntil tre måneder mens de leter etter arbeid. Noen som er fristet?

Teksten er oversatt og tilrettelagt av Dagbladet.

DRØFTER NORGE: Dagbladets faste spaltist Timothy Garton Ash.
DRØFTER NORGE: Dagbladets faste spaltist Timothy Garton Ash. Vis mer