NETTET HAR ALT Å SI: Delingstjenester som Soundcloud, YouTube og Facebook er Ketil Jansens og Ulrik Dezinou Lunds viktigste distribusjonsplattform. Foto: Fredrik A. Hansson
NETTET HAR ALT Å SI: Delingstjenester som Soundcloud, YouTube og Facebook er Ketil Jansens og Ulrik Dezinou Lunds viktigste distribusjonsplattform. Foto: Fredrik A. HanssonVis mer

- Viktig å gi bort musikken

Oslo-duoen Lemâitres suksessformel er av det slaget noen elsker å hate: De sprer musikken gratis på nettet, og tjener penger på det.

Glem for en stund mer kredible ringrever som Lindstrøm, Røyksopp og Todd Terje: Med aktiv og målbevisst bruk av nettet som distribusjonsplattform har 22-åringene Ketil Jansen og Ulrik Dezinou Lund gjort Lemâitre til det kanskje mest eksportvennlige innenfor norsk elektronika akkurat nå.

Skjønt elektronika og elektronika: Lemâitre opererer snarere i grenselandet mellom eletronika, disco og pop. Har du ikke hørt dem, dukker de nok snart opp på en spilleliste nær deg,  med den trolig noe Phoenix-inspirerte «Cut to Black» fra den ferske «Relativity 3»-EP-en. De var Urørtfinalister i 2011, spilte på Øya, Hove, Bylarm og Slottsfjell i fjor, og er booket til Roskilde i sommer.

Hype Machine Men vel så interessant er det som skjer på nettet. For to uker siden lå låta «Continuum» på første plass på det innflytelsesrike nettstedet Hype Machines no remix/no cover-liste foran Frank Ocean, og på andre plass på hovedlista bak Two Door Cinema Club, foran Rihanna og Calvin Harris.

De har hatt 3,5 millioner visninger på YouTube av videoer laget med regissør Johannes Greve Muskat, som allerede hadde en YouTube-kanal med spillvideoer og 80.000 følgere.

De er likt av mer enn 30.000 på Facebook, og har mer enn 25.000 følgere på Soundcloud. Duoen har toppet elektronika-listene til iTunes i USA og Canada, og vært topp ti i ytterligere tolv land. I tillegg jobber de aktivt med å spre musikken via innflytelsesrike musikkblogger.

Oppskriften er usjenert kommersiell,  med 18-24-åringer som kjernemålgruppe og åpenbar inspirasjon fra franske forbilder som Daft Punk, Justice og Phoenix. Det går i spretne discobeats, blippete synther og nynnbare popmelodier — tenk «Poor Leno», snarere enn «Quiet Place To Live» — og en tilnærming til musikkdistribusjon og karrierebygging som gir frusterte kolleger og mer konservative bransjeaktører kalde grøss.

- Viktig å gi bort gratis - Det viktigste er å være tilgjengelig så mange steder som mulig. Og å gi bort musikken gratis. Nå som det er så lett å få tak i musikk, gidder man ikke sjekke ut noe nytt om det er tungvint, eller man må betale for å høre det, sier de to til Dagbladet.

- Nettet har hatt alt å si, men vi har ikke brukt det som et rent promoverktøy. Vi bruker det til å kommunisere med fansen vi har, men prøver å ikke å være for pushy. Da blir det uorganisk, og folk liker ikke å bli solgt til.

Det er «musikkbransjen 2.0», så det holder, og sånt freemium-økonomiens vekkelsespredikanter elsker å bruke i sine Keynote-presentasjoner. At Jansen og Lund har gitt bort musikken siden de startet bandet da de gikk ut fra Persbråten videregående i 2010, er nemlig ikke det samme som at de ikke tjener penger på den, forteller de:

- Man tjener jo penger på streaming og salg samtidig som man gir bort musikken. Veldig mange har lyst til å kjøpe musikken for å støtte oss. Vi har ikke opplevd å selge mindre fordi vi har gitt bort musikken. Flere hører musikken, og flere vil kjøpe den. Soundcloud, YouTube og Facebook har vært det viktigste for oss. Spotify har også hjulpet mye. Alle steder hvor folk lett kan få hørt og spredd musikken videre.

Nok til å leve av Ifølge Christopher Wareing hos managementselskapet Made, har Lemâitre så langt tjent 80 prosent av pengene sine på konserter og såkalt sync-lisensiering av musikken til tv-serier og reklame. I fjor dro bandet inn om lag 200.000 kroner på strømming og salg av EP-ene «Relativity 1» og «Relativity 2», men vesentlig mer på livespilling, radio og lisensiering.

Lemâitres musikk er blant annet brukt i en reklamefilm for undertøyskjeden Victoria's Secret, og i to episoder av tv serien «Beverley Hills 90210. Bare på denne typen lisensiering dro bandet inn like mye som på salg og strømming. Konserter ga ca. 400.000 kroner i fjor.

- Man kan jo nå også få betalt for streams fra YouTube. Til sammen blir det nok til å kunne leve av musikken, sier Ulrik Dezinou Lund.

Ifølge Wareing vil Lemâitre signere plate- og publishingkontrakter i løpet av våren som vil utløse forskudd til bandet i størrelsesordenen tre millioner kroner.

Ikke del av en norsk scene Guttene fra Røa og Ullern vokste opp med Røyksopp som en viktig inspirasjonskilde:

- Det hjelper å se at noen andre har klart å gjøre det stort internasjonalt før deg innenfor sjangeren. Men Daft Punk er nok den største inspirasjonen for å drive med elektronisk musikk. Så kom Justice, som også ble en stor inspirasjon.

Noe forhold til det øvrige norske elektronika- og klubbmiljøet har Lemâitre ikke:

-Vi har faktisk ikke hatt noe som helst kontakt med den norske scenen, så vi vet ikke om vi har noe respekt der, he-he. Vi driver jo ikke akkurat med samme type musikk, men vi er fan av mange av dem, spesielt Todd Terje. Vi har heller aldri sett noen grunn til å være en del av en «norsk» scene. Det har ingenting å si når musikken har spredd seg på nettet, helt uavhengig av hvor vi kommer fra. Vi har mer kontakt med utenlandske artister som Porter Robinson, Madeon, Camo & Krooked og Netsky, fordi de driver på med musikk nærmere det vi gjør.

Les anmeldelsen av «Relativity 3» her.