HAR FÅTT MYE OPPMERKSOMHET: Fra innspillingen av «Taxi», med Adil Khan (bildet). Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET.
HAR FÅTT MYE OPPMERKSOMHET: Fra innspillingen av «Taxi», med Adil Khan (bildet). Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET.Vis mer

Viktig å utfordre status quo

«Taxi» er ikke stor kunst. Men det er banebrytende.

Denne mandagen gikk siste episode av TV-serien «Taxi» på NRK. Skuespilleren Adil Khan spiller den unge advokaten Javar som vikler seg inn i trøbbel med både skattevesenet og viltre taxisjåfører med balltrær, samuraisverd og det som er.

Oppvokst mellom to kulturer som rollefiguren Javar, forstår jeg godt utfordringene unge norskpakistanere eller andre minoritetsungdommer møter i hverdagen. På den ene siden så har du majoritetssamfunnet som forventer at du til en viss grad er konform. Du ønsker det også selv, hvem ønsker ikke å bli akseptert? På den andre siden har du foreldregenerasjonens ønsker. Det er en utfordrende knivsegg å balansere på.

De fleste i denne situasjonen velger å følge foreldrene. Å trosse dem vil for mange bety å frosset ut fra deres eget samfunn. Eller som en ung mann sa til meg tidligere denne uka: «Bror, du må høre på de eldre. Ikke undervurder deres kompetanse. Tro meg, hvis du ser på tallene - like barn leker best, bare en av kanskje tusen ekteskap mellom oss og nordmenn vil holde.»

Vel bror, ønsker man en utvikling i samfunnet så må man kunne utvise toleranse ovenfor dem som vil gå andre veier. Det er uhorvelig viktig å utfordre status quo, og det er nettopp det «Taxi» gjør.

 -TAXI UTFORDRER:  «Ønsker man en utvikling i samfunnet så må man kunne utvise toleranse ovenfor dem som vil gå andre veier,» skriver artikkelforfatter Murshid M. Ali.
-TAXI UTFORDRER: «Ønsker man en utvikling i samfunnet så må man kunne utvise toleranse ovenfor dem som vil gå andre veier,» skriver artikkelforfatter Murshid M. Ali. Vis mer

Kerouac skapte rabalder med «On the Road» i USA på femtitallet. De gamle rynket på nesa og holdt sine døtre hjemme. Agnar Mykle løsnet opp i det rigide samfunnet med «Uten en tråd». Bjørneboe røsket også opp en del av rukkelet, og det tok lang tid før vi beveget oss mot det samfunnet som vi har i dag.

Nei, «Taxi» er ikke stor kunst. Men det er banebrytende TV. Dernest vil jeg tillate meg å kategorisere Adil Khan og resten av gjengen i «Taxi» sammen med de ovennevnte forfatterne: Dere beveger verden til en bedre og mer inkluderende plass.

Takk skal dere ha.