OVERRAKTE PERSONVERNMELDING: Kommisjonsleder Kjellbjørg Lunde overrakte i dag personverkommisjonens utredning om personvern i det digitale samfunnet til Fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys. Foto: FAD
OVERRAKTE PERSONVERNMELDING: Kommisjonsleder Kjellbjørg Lunde overrakte i dag personverkommisjonens utredning om personvern i det digitale samfunnet til Fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys. Foto: FADVis mer

Viktig dag for personvern på nett

Men statsråden vil fortsatt ha skattesøk.

(Dagbladet.no): Det er høy aktivitet rundt viktige spørsmål i tilknytning til digitaliseringen av samfunnet i Fornyings- og administrasjons-departementet (FAD) om dagen.

Forrige uke la Standariseringsrådet fram et forslag om standarder for lyd -og videoinnhold på offentlige nettsider, med fornuftige anbefalinger av OGG som standarformat.

I dag presenterte Personvernkommisjonen sin utredning om personvern i det digtale samfunnet, kalt Individ og integritet, eller NOU 2009-1.


Feltet er enormt, utfordringene mange og rapporten like omfattende som den er viktig. Et førsteinntrykk er at kommisjonen har gjort et solid arbeid med et uhyre omfattende og komplekst saksfelt.

ENKELTE ANBEFALINGER
, som at medienes adgang til å lage journalistikk på skattelistene innskrenkes, vil bli møtt med skepsis i den fjerde statsmakt. Penger er makt, og maktpersoners pengeforhold har offentlightens interesse - noe vi for eksempel har sett i det siste døgnets mediedekning av Hydro-sjef Eivind Reitens avgang og inntektsforhold.

Bare kommisjonsmedlem Gunnar Flikke, tidligere sjefredaktør i Adresseavisa, gikk inn for at medienes nåværende adgang til å bearbeide og analysere skattedata opprettholdes.

Men statsråden var rimelig klar da hun ble spurt om når en innstramming av praksisen rundt skattelister vil innføres:

- Da må du velge en annen regjering, sa Heidi Grande Røys.

Andre forslag, som at personvernet bør grunnlovsfestes i Norge, og at det skal opprettes en egen klagenemnd for nettytringer som ikke omfattes av redaktørplakaten, er det bare å applaudere.

En grunnlovsfesting av personvernet vil nok mest symbolsk effekt, slik også Datatilsynets direktør Georg Apenes påpekte i formiddag. En nettnemnd må det derimot være lov til å håpe vil få konkrete effekter på hvordan folk oppfører seg på nettet - eller i det minste på adgangen til å bli hørt dersom man rammes av krenkende ytringer.

Nettnemnden skal ha en rådgivende funksjon, for klagesaker mot nettsteder som ikke publiseres i henhold til redaktørplakataen, og dermed ikke omfattes av Pressens Faglige Utvalg. Nemnden skal være et lavterskeltilbud spesielt rettet mot barn og unge. Rådet skal også utvikle etiske retningslinjer for nettytringer.

EN MEDIEANSVARSLOV
ble foreslått allerede av ytringsfrihetskommisjonen i 1999. Den skal definere roller og fastslå ansvar for alle typer medier, dvs. både tradisjonelle forhåndsredigerte medier, og nye, elektroniske brukerstyrte og brukerutgitte massemedier og publiseringsarenaer, som blogger og personlige hjemmesider.

En slik avklaring er det trolig grunn til å ønske velkommen - vel å merke hvis loven treffer riktig, blant annet  i grenseoppgangen mellom redaksjonelle og ikke-redaksjonelle medier.

BARN OG UNGES PERSONVERN ved bruk av digitale media skal styrkes. Det er på høy tid - noe alle vi med nettbrukende barn kan skrive under på. Nettnemden vil være viktig her. Det skal også være en egen personvernansvarlig ved alle skoler.

Det skal også etableres klarere retningslinjer og større åpenhet rundt overvåking i arbeidslivet. Nye rutiner for å styrke personvernet i helsesektoren og ytterligere grep for å hindre at storebror ser deg når du er på reisefot er også blant forslagene. 

Utvalget anbefaler videre at det utarbeides en instruks om at innvirkning på personvernet skal kartlegges ved all innføring av ny teknologi i det offentlige. Arbeidet med å kartlegge teknologiutviklingen må ha kontinuitet, og utvalget anbefaler at Datatilsynet styrkes og regionaliseres.

En viktig dag for personvernet i nettverkssamfunnet Norge. Men en NOU er bare begynnelsen - og der ute lurer EUs datalgringsdirektiv og svenskenes nye overvåkingslov, som også vil ramme norsk nettrafikk.