KUNSTSAMLER: Investor Stein Erik Hagen har inngått avtale med Nasjonalmuseet om visning av den omfattende Canica-samlingen. Foto: NTB Scanpix
KUNSTSAMLER: Investor Stein Erik Hagen har inngått avtale med Nasjonalmuseet om visning av den omfattende Canica-samlingen. Foto: NTB ScanpixVis mer

Viktig for Hagen å vise fram kunstsamlingen

Brikkene begynner å falle på plass i Kunst-Norge.

Kommentar

Det har ligget i kortene at Stein Erik Hagens kunstsamling kom til å havne i det nye Nasjonalmuseet. Nyheten om at han har inngått en avtale, der museet får plukke fritt fra Hagens Canica-samling, vitner om et klarsynt forhold til kunstens videre skjebne. Dette er ingen donasjon i tradisjonell forstand.

Kunstsamlingen som Nasjonalmuseet får tilgang til, består av 2000 verk til en verdi av mellom 750 millioner kroner og 1 milliard. Det dreier seg i hovedsak om nordiske og nordeuropeiske malerier fra begynnelsen av forrige århundre og fram til 1960-tallet. Verk fra kjente kunstnerne som danske Jens F. Willumsen og tyske Emil Nolde inngår i samlingen, sammen med nordiske Matisse-elever, tyske ekspresjonister, surrealister og Cobra-gruppen med danske Asger Jorn i spissen.

Blant norsk kunst i Canica-samlingen finnes verk av Edvard Munch, Arne Ekeland, Frits Thaulow og Rolf Nesch mm. Canica-samlingen er Norges største private kunstsamling. Flere av verkene har vært deponert i Bergen, i København eller stilt til disposisjon for museer og utstillinger i utlandet. Det har lenge hersket en viss nervøsitet i det norske kunstmiljøet for at Stein Erik Hagen skulle flytte hele samlingen til utlandet.

Avtalen er gledelig fordi Canica-kunsten fyller hull i Nasjonalmuseets egen samling. Museet disponerer ca. 10 millioner kroner i året til innkjøp. Grovt anslått ville det tatt mellom 50 og 100 år for det offentlige å skaffe seg tilsvarende. Statlige og kommunale institusjoner er med andre ord helt avhengig av rike kunstsamlere, som i likhet med Stein Erik Hagen ønsker å vise fram sine besittelser.

Hagens klokskap har vært å skaffe seg en kyndig kunsthistoriker til å bygge opp samlingen. I 2000 hentet han inn Steinar Gjessing, tidligere førstekonservator ved Museet for samtidskunst, og ga ham kunstfaglig ansvar for investeringene. Gjessings inngående kjennskap til de nasjonale samlingene har gjort at Canica-kunsten nå blir et verdifullt supplement til dem.

Nøyaktig hva samarbeidsavtalen innebærer er foreløpig ikke kjent. Kritiske røster påpeker at det ikke finnes noe sånt som en gratis lunsj, men Hagens viktigste betingelse ser ut til å være at kunsten skal eksponeres - ikke gjemmes bort i magasiner. Han har åpenbart trukket lærdom fra tidligere donasjoner, f.eks. Edvard Munchs og Rolf Stenersens gaver til Oslo kommune, samlinger som i årevis var utilgjengelig for publikum. Særlig Stenersen-samlingen har vært stemoderlig behandlet.

Det nye Nasjonalmuseet åpner dørene i 2020, men allerede neste år kan publikum se deler av Canica-kunsten i Nasjonalgalleriet. Hva som skal skje med det gamle ikoniske bygget på Tullinløkka etter utflyttingen er fortsatt uvisst. Hagens kunst i det nye museet vil trenge plass. Derfor er det selvsagt at Nasjonalmuseet må disponere det gamle museumsbygget til kunst. Denne brikken må også på plass.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook