NØKKELTEMA: Installasjonen «The Key in the Hand», med nøkler lik figurer i et skjørt nettverk av ulltråd over en skrøpelig båt, er så visuelt var og betydningsrik at den alene gjør turen verd til årets viktige Veneziabiennale.
NØKKELTEMA: Installasjonen «The Key in the Hand», med nøkler lik figurer i et skjørt nettverk av ulltråd over en skrøpelig båt, er så visuelt var og betydningsrik at den alene gjør turen verd til årets viktige Veneziabiennale.Vis mer

Viktig kunst i Venezia

Aftenposten mener at det er langt mellom høydepunktene på årets biennale. Den om det.

Kommentar

VENEZIA (Dagbladet): Klimaksene kom tett som stasjoner for vannbussen. Her ferdes man med vaporetto til utstillinger på øyene: Arsenale, Dorsoduro, Giudecca. Crispin Gurholdt brukte i 2007 en vannbuss for et «Live Photo» - fotografisk tablå. Da satt svarte selgere av falske Vuitton-vesker i fryste posisjoner mellom Biennale-basen Giardini og badestedet Lido. En azione om sosial ulikhet.

Brasilianske Vik Muniz står i år for et annet, marint verk. En forstørret «papirbåt» med navnet «Lampedusa» og i samme skala som en vannbuss. «Verket er blottet for kritiske refleksjoner og empati», skrev Ketil Røed i Aftenposten. Hadde han lest avistekstene som står trykket i stort format på skroget? «Centinaia di morti» - «Hundrevis av døde» er én tittel. Ordbok er et nyttig redskap. Kunsthistorisk knytter «papirbåten» an til Braque/ Picasso’s kubistiske collager fra første verdenskrig.

Tror ikke Røed at en brasilianer vet hva migrasjon er? Vik kommer fra et land der indianerne måtte flykte da Portugal tok Pernambuco. Migrasjonen ble mer makaber da den desimerte urbefolkningen måtte erstattes med slaver fra Angola. På 1900-tallet strømmet arbeidsløse, flerfargete brasilianere mot metropolene i sør, og bygde favelaer ved Rio og São Paulo.

Når «Lampedusa» daglig seiler til skiftende adresser, dannes dels et bilde på kynisk menneskehandel. Der flyktninger forlates i ukjent posisjon til havs. Viks vaporetto i fredelig kanalfart skaper synkront synet av solidarisk vern.

Musikalsk vidtfavnende kan stå som motto for Belgia og Norges paviljonger. Camille Norments akustisk dissonante lydkunst etablerer et dramatisk vekselspill mot dekonstruerte flater med splintret glass. Kontrasten til Sverre Fehns harmoniske arkitektur der trestammer higer etter lys, kan formuleres med vertslandets malende intensità. Betegnelsen er også gyldig om musikken fra Kinshasa-gruppa O.K. JAZZ hos belgierne. Videoen av en politisk poet med røtter hos Situasjonistene i Paris 1968 følges visuelt. Og kompes av kongolesiske kvinner, som spiller bassganger og riff med dyp lidenskap.

Kunstnerisk leder Okwui Enwezor skriver engasjert om musikk i katalogen «ALL THE worlds futures». Toner settes i kontekst. Han åpner stadig øyne mot en større kunstverden. Uten alfabetisk orden. Der fins både afroamerikanske Ellen Gallaghers livlige maske-maleri, og Lotty Rosenfeld fra Chile som var i livsfare med 1000 kors på motorveien under diktaturet.

Håp kan heve angst. Japanske Chiaharu Shiota lar et vrak løfte stevnen fra ei grunne av rustne nøkler. Anne-Karin Furunes’ skyer stiger på veggen i Palazzo Fortuny. Der Botticelli og Giacometti er naboer.