Viktig, men ikke nok

For tre år siden lanserte regjeringen «arkitektur.nå». Det må mer til om denne eller neste regjering skal bidra til å skape en reell og nødvendig forskjell.

DÅRLIG OPPFØLGING: «Norge kan ikke si seg tilfreds med gode og vakre offentlige byggeprosjekter som tinghus, opera og museer», skriver artikkelforfatteren.
Foto: Cornelius Poppe / NTB Scanpix
DÅRLIG OPPFØLGING: «Norge kan ikke si seg tilfreds med gode og vakre offentlige byggeprosjekter som tinghus, opera og museer», skriver artikkelforfatteren. Foto: Cornelius Poppe / NTB ScanpixVis mer
Meninger

«Arkitektur er alle våre menneskeskapte omgivelser, som favner bygninger og anlegg, uterom og landskap. Det handler om enkeltbygg og bygninger i samspill, og om helheten i byer, tettsteder og landskap». (arkitektur.nå - Norsk arkitekturpolitikk, Regjeringen, 2009)

Alle deler erkjennelsen at arkitekturen er en viktig del av vårt samfunn og vår kultur, og i tillegg et godt verktøy for å møte utfordringene som dagens samfunn står overfor. Arkitektur kan bidra til å utvikle gode løsninger i mange samfunnssektorer, for eksempel innen folkehelse og omsorg, kultur og næringsutvikling, transport og miljøvern. Norge er i dag ett av 32 land i Europa som har eller arbeider med å få en nasjonal, arkitekturpolitisk plan.

I europeisk sammenheng oppfattes den norske arkitekturpolitikken som ambisiøs og seriøs. Særlig trekkes det positivt fram at det står 13 departementer bak dokumentet og at en tverrdepartemental arbeidsgruppe skal følge opp med tiltak og videreføring. Dessverre blir ikke oppfølgingsarbeidet prioritert like høyt i dag som da dokumentet ble laget og lansert med glede og stolthet i 2009.

Og det er synd. Dokumentet «arkitektur.nå» er et godt virkemiddel som har bidratt til å øke oppmerksomheten rundt arkitekturpolitiske tema og tiltak, også i statlige etater og i norske kommuner. Mange kommuner står overfor store utfordringer, enten det dreier seg om konsekvenser av klimaendringer, fraflytting, eldrebølge eller sentrumsdød. Både lokalpolitikere og forvaltning trenger mer kompetanse på plan- og arkitekturområdet, økt bevissthet om verdiskapingen i omgivelseskvalitet og forståelse for konsekvenser av valgene som fattes i plan- og byggesaker. Derfor er det aller viktigste arkitekturpolitiske virkemiddelet at kommunene formulerer sine egne ambisjoner og utvikler sin egen arkitekturpolitikk med verktøy og tiltak.

Enkelte norske kommuner har allerede etablert egne lokalpolitiske planer for arkitektur og det bygde miljø, men fortsatt er det altfor få kommuner som har en slik plan. Det er i kommunene det planlegges, reguleres og bygges, og kommunene er byggherre både for institusjoner, infrastruktur og felles uterom. Arkitektur og byutvikling virker på alle samfunnsområder, og samarbeid på tvers av fag, sektorer og kommunegrenser kan sikre gode fysiske løsninger.

Norge kan ikke si seg tilfreds med gode og vakre offentlige byggeprosjekter som tinghus, operahus og museer. Arkitekturpolitikken må virke også for bedre hverdagsarkitektur over hele landet. Vi trenger gode veier, boliger og uterom, gode omsorgsboliger og sykehjem, gode skoler og arbeidsplasser.

Flere etater og direktorater, både de statlige byggherrene og forvaltere av lovverk og tilskuddsordninger, har ansvar og reell påvirkning innen arkitektur- og byutviklingsfeltet og besitter vesentlige arkitekturpolitiske virkemidler. Statens vegvesen er en av de få statlige etatene som har utviklet en arkitekturstrategi som følge av regjeringens arkitekturpolitikk. De har også sitt Turistvegprosjekt å vise til: et helt konkret og suksessfullt tiltak langs 18 utvalgte veistrekninger i Norge. At ikke flere statlige etater har utviklet sine egne arkitekturstrategier er bekymringsfull. Vi må kunne forvente at en etat som Statsbygg etablerer en slik strategi som direkte oppfølging av regjeringens politikk.

Tidligere har Statsbygg blitt anklaget i media for ikke å ta arkitekturen alvorlig, seinest av tidligere kulturminister Åse Kleveland i en kronikk i Dagbladet. Det skjedde etter at Statsbygg hadde stått på scenen og sagt «vårt eneste ansvar er å levere det andre bestiller av oss». Med «de andre» menes her primært departementene. Nettopp derfor må det vel kunne forventes at en av de mest byggende etatene kan vise og fortelle hvordan de arbeider for å levere kvalitet og gode «produkter» til samfunnet. Statsbygg gjør i dag allerede gode tiltak for utviklingen, for eksempel innen miljø og universell utforming. Men, vi spør hvorfor regjeringen ikke følger sin opp sin egen politikk og ber Statsbygg - og andre statsetater - redegjøre for sine virkemidler og strategier for best å bidra til å bygge et bærekraftig samfunn gjennom bedre arkitektur og fysiske omgivelser.

arkitektur.nå er et vesentlig bidrag til å sette arkitekturen på agendaen, mange tiltak er igangsatt og noe er oppnådd. Men det politiske målet om å løfte arkitekturen er ikke fullendt med lansering av arkitekturpolitikken. Stort ansvar og mange oppgaver ligger fortsatt hos politisk ledelse og i de respektive departementene, særlig knyttet til prioritering, tverrsektorielt samarbeid, videreutvikling av ambisjoner og iverksetting av reelle tiltak. Det ligger et stort ubrukt potensial i arkitekturens virkning på klima og miljø, menneskers helse og sosiale forhold. Det kan både den sittende og den neste regjering bidra til å realisere.

Men da behøves helt konkrete, målbare tiltak. Det må vi klare, slik at vi kan samles om en ambisjon for våre byer og steder, som borgerne i det gamle Aten engang gjorde i sin ed; «Vi skal etterlate oss denne byen ikke dårligere, men større, bedre og vakrere enn den var etterlatt til oss»

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.