SEIER: Europa-minister Frank Bakke-Jensen har fått viktig gjennomslag. Foto: Dagbladet
SEIER: Europa-minister Frank Bakke-Jensen har fått viktig gjennomslag. Foto: DagbladetVis mer

EØS-midlene:

Viktig norsk EØS-seier

Norsk innsats for sivilsamfunnet i Polen forplikter, også i Norge.

Meninger

Regjeringen melder om et gledelig gjennombrudd i forhandlingene med Polen om de såkalte EØS-midlene. Som en del av avtalen som blant annet sikrer Norge markedsadgang til EU-landene, har vi forpliktet oss til å bidra økonomisk til utjevning av økonomiske og sosiale forhold i unionen. Det er snakk om enorme summer. Fra 1994 til i dag har EØS-midlene beløpet seg til 38 milliarder kroner. Norge, Island og Lichtenstein er nå i sluttforhandlingene om fordelingen av 26 nye milliarder til 15 land sør og øst i EU fram til 2024.

Gjennombruddet sikrer en viktig avklaring av hvordan pengene skal fordeles i Polen. Sammen med Ungarn har de krevd at en betydelig andel av midlene, de som går til sivilsamfunnet, skal fordeles av myndighetene. Det dypt konservative polske regjeringspartiet PiS har vært misfornøyd med at midlene dermed har tilfalt det som i deres øyne er ventreorienterte organisasjoner og prosjekter.

I praksis vil det si at de har vært kritiske til at uavhengige organisasjoner og prosjekter i Polen har fått 350 millioner kroner de siste fem årene til kamp mot hatprat og hatkriminalitet, ekstremisme og ekstremistisk vold, rasisme, fremmedfrykt, homofobi, antisemittisme, undertrykkelse av rom-folk, vold mot kvinner, trafficing og for toleranse og multikulturell forståelse.

Arbeidet med disse spørsmålene er selvsagt politiske, men er ikke først og fremst knyttet til høyre/venstreaksen. Det står om sentrale menneskerettighetsspørsmål. I den grad de er politisk kontroversielle, er det fordi de er under angrep fra krefter som arbeider mot en liberal rettsorden.

Norge og statsminister Erna Solberg har vært forbilledlig klare på at det var uaktuelt å gi etter for kravene fra Polen, og fortjener ros når de nå har fått gjennomslag for dette i forhandligene. Det kan bety at vi sitter med gode kort på hånden når avtalen med andre land, som Ungarn, skal sluttføres.

I denne saken har Norge havnet midt i en av de mest betente konfliktene i europeisk politikk - striden mellom det liberale vest og land med autoritær utvikling i øst. Gjennomslaget har dermed utenrikspolitisk symbolverdi, i tillegg til at det selvsagt sikrer EØS-avtalens legitimitet.

Den politiske striden understreker hvor viktige disse midlene er, og hvorfor det er nødvendig med størst mulig åpenhet rundt bruken av dem. Dagbladet har i en serie artikler forsøkt å belyse prosjekter støttet av EØS-midlene, som har slått feil. Paradoksalt nok har vi i arbeidet fått større innsyn i dokumentene via Polen, enn ved norsk hjelp. Norsk innsats for sivilsamfunn og menneskerettighetere fører med seg forpliktelser om åpenhet, også i Norge.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook