Viktig roman om barnearrestasjoner

Relativt sobert om den største skamplett i fransk krigshistorie.

SUKSESSFORFATTER: Franske Tatiana de Rosnay har hatt stor suksess med romanen «Saras nøkkel», som også skal bli film med blant andre Kristin Scott Thomas. Foto: ARNAUD FEVRIER
SUKSESSFORFATTER: Franske Tatiana de Rosnay har hatt stor suksess med romanen «Saras nøkkel», som også skal bli film med blant andre Kristin Scott Thomas. Foto: ARNAUD FEVRIER Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

|||ANMELDELSE: 16 juli 1942 ble 13 152 jøder arrestert og innesperret på idrettsarenaen Vèl d`Hiv i hjertet av Paris. Naziokkupantene hadde beordret arrestasjonen, franske politimenn og tystere hjalp mer enn villig til.

På eget initiativ arresterte franskmennene også 4115 barn. Barna ble skilt fra mødrene sine og levde under umenneskelig forhold før de ble sendt i kuvogner til Auschwitz der de ble drept.

Dette har vært en så stor skamplett på den franske krigshistorie at det har blitt tiet i hjel. Og fortielse betyr også glemsel. 

Smertefull fortielse «Ingen husker det. Hvorfor skulle de det? Det var vårt lands mørkeste dager», heter det i «Saras nøkkel», som har denne smertefulle fortielsen som tema. Vi følger vekselvis to kvinneskjebner i to tidsperspektiv.

Boka åpner i 1942 der ti år gamle Sara, hennes fire år gamle lillebror, moren og faren blir vekket av franske politimenn som dundrer på døren. Sara vil redde lillebroren og låser ham inn i deres hemmelige skap, i den naive tro at hun straks vil være tilbake for å redde ham. 

Grusom hemmelighet Seksti år senere begynner den amerikanske journalisten Julia Jarmond å nøste opp fortellingen om Sara. Hun skal skrive om sekstiårsmarkeringen, men oppdager raskt at franskmenn nødig vil snakke. De gamle blir ille berørt, de yngre kjenner ikke historien. Det skal vise seg at hennes franske ektemanns familie bærer på en grusom hemmelighet forbundet med Sara og lillebrorens skjebne.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer