Viktig skildring

Stig Holmås har en merkelig evne til å gjenskape en gutts opplevelse av Bergen i 1950- og 60-årene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Uten store fakter, men med presise detaljer gir han byen konturer, lukt og konkrete sanseinntrykk. Denne gangen handler det om en kjernefamilie, mor, far og sønn, en sønn som suger inntrykk fra farens motstandskamp, og som etterhånden blir betrodd løpergutt på et verksted for lampeskjermer, hjemmekjent i leverandørenes fabrikker, på kaiene der fjorddamperne trekker kjølvannsstriper til bygdene, for ikke å snakke om verkstedet selv, der frøken Grahn tålmodig maler blomster på silken.

Gjetter

Men det ville ikke være Stig Holmås om han nøyet seg med presise bergensbilder. Her et utgangspunkt for frøken Grahn, medlem i farens motstandsgruppe under krigen, en gang forlovet med en jøde som blir arrestert og sendt til Tyskland.

Vi opplever gryende ny- nazisme: «Jeg trodde ikke de ville komme tilbake,» sa Håkons far, «ikke så snart. Hun sa det, men jeg trodde det ikke.» Holmås gir seg ikke ut på lange forklaringer. Snarere tvertimot. Han er påholden med å understreke sammenhenger. Leseren får gjette. Men hun er frøken Sarah Grahn, som hadde vært forlovet med jøden. Slik utvider Holmås perspektivet.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer