FAKTASJEKKERE: VG, Dagbladet, NRK og TV 2 står bak faktasjekktjenesten Faktisk.no som ble lansert sommeren 2017. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
FAKTASJEKKERE: VG, Dagbladet, NRK og TV 2 står bak faktasjekktjenesten Faktisk.no som ble lansert sommeren 2017. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpixVis mer

Debatt: Faktisk.no

Viktige debatter reduseres til ordkløyveri

Et hovedproblem er at faktasjekkerne gir seg i kast med problemstillinger som ikke egner seg for faktasjekking.

Meninger

Barack Obama er muslim. Pave Frans ønsker Donald Trump som president i USA. Jonas Gahr Støre uttaler at «innvandrere vil alltid komme i første rekke». «Ingen fortjener toårig etterlønn like mye som meg», sier Trine Skei Grande. Arbeiderpartiet setter terroristers rettigheter over nasjonens sikkerhet, lik og del.

Spaltist

Maria Schumacher Walberg

er samfunnsøkonom i samfunnspolitisk avdeling i LO. Hun er utdannet ved UiO og skriver om arbeidsmarked og økonomi.

Siste publiserte innlegg

Falske nyheter som spres i den hensikt å påvirke folks holdninger og handlinger er ikke et nytt konsept. Men kombinasjonen av populismens fremvekst, et mer fragmentert medielandskap og sosiale mediers spredningsevne har gjort problemet langt mer omfattende de siste årene. Tenk, så fint om noen bare kunne skjære gjennom. Si at det var faktisk riktig, det var feil. Arrestere de som slenger ut usannheter, tilrettelegge for en konstruktiv samfunnsdebatt.

Faktasjekkerne Faktisk.no og den svenske varianten Faktiskt.se har tatt på seg oppgaven. Deres arbeid med å formidle Sannheten har blitt særlig synlig i forbindelse med stortingsvalget i fjor høst, og nå i forkant av riksdagsvalget til høsten. Hensikten er god, utførelsen er problematisk.

Et hovedproblem er at faktasjekkerne gir seg i kast med problemstillinger som ikke egner seg for faktasjekking. Selv om direkte usannheter lett kan avsløres, er vanligvis ikke motsatsen én åpenbar Sannhet. Innenfor feltet jeg jobber med, økonomi og arbeidsmarked, er det som oftest mer komplisert enn som så.

I Sverige går Moderaterna og Alliansen til valg på forslag om at nyansatte nyankomne innvandrere og unge under 23 år som ikke har fullført videregående opplæring skal ha en startlønn på 70 pst. av det som følger av den gjeldende tariffavtalen. Det kommer til å senke lønnsnivået, hevder LO Sverige. Dommen fra faktasjekkerne: Det er Faktiskt helt fel. Begrunnelsen er at forslaget ikke handler om arbeidsmarkedet generelt, bare om enkeltgrupper. Og Faktiskt «finner ingen tydelig forskning som viser at forslaget vil påvirke alles lønn».

Det er i seg selv oppsiktsvekkende at Faktiskt går mot så elementær kunnskap om markedmekanismer. Det viktigste i denne sammenhengen er likevel ikke hva som er rett dom over LO Sveriges utsagn, men at det er feil å felle en dom i det hele tatt.

En viktig, men underkommunisert del av den norske samfunnsmodellen er at partene ikke bare forhandler om politiske løsninger, men også forsøker å enes om situasjonsbeskrivelsen i forkant av forhandlingene. Før lønnsoppgjøret samles Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU). Før forhandlinger om intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv møtes faggruppen for IA-avtalen. Fagpersoner fra myndighetene, arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden setter seg ned i forkant for så langt det er mulig å bli enige om hva som er situasjonen.

Selv om deltakerne er dyktige fagfolk, hender det rett som det er at det oppstår uenighet. Hvordan er utviklingen i sykefraværet? Er det bedring i arbeidsmarkedet? I situasjonsbeskrivelsen vi ender opp med er formuleringene nøye vurdert. Fordi dette saksområdet krever analyse. En sammenstilling av for så vidt korrekte faktaopplysninger kan gi et helt uriktig bilde av situasjonen.

Rett før stortingsvalget i 2017 konkluderte Faktisk.no at Jonas Gahr Støre sin påstand «Andelen av nordmenn som jobber er på vei ned. Den faller og faller.» var Faktisk helt feil. I begrunnelsen var Faktisk.no med på at sysselsettingsgraden har falt betydelig de siste årene, og var på det laveste nivået på 20 år. Men: i de siste månedene hadde kurven flatet ut, og «bare framtiden kan fortelle oss om vi er i et skifte eller om den fallende tendensen vi har sett i flere år vil gjenopptas». Slik reduserte Faktisk.no et av vårt samfunns største utfordringer til en semantisk øvelse om hva som er den usikre statistiske endringen akkurat nå.

I flere av uttalelsene som er valgt til faktasjekk er det små nyanser som avgjør – men nyansene uteblir for de fleste som ser faktasjekkernes dom. Slik kan kompliserte sammenhenger og viktige debatter reduseres til ordkløyveri. Jeg tror ikke veien til en mer åpen, inkluderende og faktabasert offentlig samtale – som er Faktisk.no sitt uttalte mål – går via forenklede fremstillinger av kompliserte sammenhenger og vrangvilje i tolkning av politiske uttalelser.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.