DET GÅR BRA MED SKOLER MED MINORITETSANDEL: Men forskerne vokter seg for å konkludere om skolene der nesten alle elevene har innvandrerbakgrunn. Her er statsminister Erna Skole ved en av disse skolene, Hersleb skole i Oslo. Foto: Cornelius Poppe / NTB Scanpix.
DET GÅR BRA MED SKOLER MED MINORITETSANDEL: Men forskerne vokter seg for å konkludere om skolene der nesten alle elevene har innvandrerbakgrunn. Her er statsminister Erna Skole ved en av disse skolene, Hersleb skole i Oslo. Foto: Cornelius Poppe / NTB Scanpix.Vis mer

Leder, skoler og integrering

Viktige funn viser at minoritetselever ikke gjør skolene dårligere

Men de mange som dropper ut må ikke glemmes

Meninger

Det var gledelige nyheter da forskere ved Universitetet i Oslo kunne presentere resultater som også overrasket dem selv: At skolene som har en høy andel minoritetselever ikke har dårligere resultater enn andre. Det har lenge vært kjent at både majoritetsnordmenn og ressurssterke minoritetsforeldre har en tendens til å flytte fra områder der barna deres vil måtte gå på skole der mange elever har innvandrerbakgrunn, trolig i frykt for at det å bli vil gå utover prestasjonene og ferdighetene til deres egne barn. Forskningsresultater som dette kan bidra til å dempe denne uroen.

Skoleelever med minoritetsbakgrunn har som regel dårligere forutsetninger enn sine hvite norske medelever når de begynner på skolen, av den enkle grunn at en familie som har innvandret fra et annet land vil ha svakere økonomi og mindre fortrolighet med norske forhold enn hva mer inngrodde familier har. Men mange kompenserer for disse ulempene ved å jobbe hardere og mer målrettet, ofte sterkt oppmuntret av foreldre som er opptatt av at barna skal ta vare på mulighetene de har fått i et nytt land. «Innvandrerdriv» er et begrep som har oppstått og stadig oftere brukes om denne innsatsviljen, og funnene fra forskerne på Blindern kan tyde på at den veier opp for at startpunktet for mange har vært lenger bak i feltet.

Sosiolog og postdoktor Are Skeie Hermansen, en av forskerne bak rapporten, ønsker imidlertid ikke å trekke bastante konklusjoner for de få skoler der mer enn tre av fire elever har minoritetsbakgrunn, og peker på at ikke alle konsekvensene av den økende segregeringen i Oslo-skolene er kjent. Det er all grunn til å fortsette å følge nøye med på denne utviklingen.

Og det er all grunn til å følge med på de som opplever at det blir for krevende å henge med. Når de blir litt eldre, er det flere minoritetsstudenter enn etnisk norske studenter som tar høyere utdannelse – men det er også flere som faller ut av skolen før de kommer så langt. I det norske samfunnet er høyere utdannelse en stadig viktigere forutsetning for å klare seg bra. Siden foreldrenes utdanningsnivå er det som påvirker barnas utdanningsnivå mer enn noe annet, gjør det det uhyre viktig at elevene som ikke har denne fordelen, blir sett og fulgt opp. Men funnene så langt er et vitnesbyrd om at det gjøres mye godt arbeid i norske skoler allerede, og at det styrker integreringsprosessene i samfunnet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook