Viktigere enn varsleren

USAs klappjakt på varsleren Edward Snowden har ringvirkninger i vår hjemlige andedam. Er vi for eller imot, og i så fall - hva?

PAR MED ERFARINGER:  Tidligere CIA-agent Valerie Plame Wilson og ambassadør Joe Wilson advarer om overskuddsinformasjon og underleverandører i den amerikanske etterretningsindustrien. Foto: REUTERS/Jim Young/NTB Scanpix
PAR MED ERFARINGER: Tidligere CIA-agent Valerie Plame Wilson og ambassadør Joe Wilson advarer om overskuddsinformasjon og underleverandører i den amerikanske etterretningsindustrien. Foto: REUTERS/Jim Young/NTB ScanpixVis mer
Kommentar

På den ene siden vil ikke Justisdepartementet, som har «vært i dialog med USA om saken», kritisere USA etter avsløringene om landets omfattende overvåking. På den annen side erklærer forfatter Anne B. Ragde at Snowden er hjertelig velkommen til asyl hos henne; der skal han få både mat på bordet og tak over hodet.

Noe mer nøktern er den forhenværende CIA-agenten Valerie Plame Wilson, som i en kommentar i The Guardian, skrevet sammen med ektemannen Joe Wilson, hevder ganske bastant: «Denne historien har ingenting med Edward Snowden å gjøre».

Vi kan anta at Valerie Plame Wilson besitter en form for «inside information». Hun var hovedpersonen i den såkalte «Plamegate» for noen år siden. Da ble hennes cover som CIA-agent blåst av den konservative journalisten Robert Novak. Avsløringen var en hevnaksjon, plantet av Bush-administrasjonens ivrige hauker Scooter Libby og Karl Rove. Foranledningen var at Plames mann, tidligere ambassadør Joe Wilson, hadde skrevet en artikkel som tilbakeviste påstanden om at Saddam Hussein hadde masseødeleggelsesvåpen.

Som kjent var det disse - ikke-eksisterende - masseødeleggelsesvåpnene som ga påskuddet til USAs invasjon av Irak i 2003. Valerie Plame Wilsons CIA-karriere var over etter den ulovlige avsløringen. Så Wilson-paret har både relevant bakgrunn og sannsynlige motiver for å mene noe om Snowdens lekkasjer fra NSAs såkalte Prism-program.

«Nøyaktig hva er det USAs regjering gjør i folkets navn for å beskytte oss mot terrorister?» Det er etter parets mening et noe viktigere spørsmål enn Edward Snowdens eventuelle forræder- eller heltestatus.

Det hele kan føres tilbake til terrorangrepene 11. september 2001, og det Wilson-paret betegner som USAs «beklagelige overreaksjon» på terroren. Dette, i kombinasjon med Reagan-epokens systematiske nedbygging av offentlig sektor i privatiseringens hellige navn, har resultert i at store deler av etterretningsvirksomheten er satt ut til private underleverandører. Det var jo et slikt selskap, Booz Allen Hamilton, Snowden jobbet for. Denne industrien har est ut av alle proporsjoner.
I dag har hele 1,4 millioner amerikanere sikkerhetsklaringer i kategorien «top secret». Da var det vel bare et tidsspørsmål før denne overbelastede skuta begynte å lekke.

Wilson-paret tror ikke Obama-administrasjonen holder seg med noen fiendeliste i klassisk J. Edgar Hoover-stil, men de stiller det betimelige spørsmålet om hva all denne innsamlede overskuddsinformasjonen om vanlige borgere kan misbrukes til i gitte situasjoner. Balansen mellom sikkerhetshensyn og personvern er som kjent hårfin. Det er dét saken handler om, i USA og her hjemme.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.