HÅNDTRYKKET: Donald Trump og Petro Porosjenko i Det hvite hus. For Ukraina var det et viktig håndtrykk. Foto: REUTERS / NTB / Scanpix
HÅNDTRYKKET: Donald Trump og Petro Porosjenko i Det hvite hus. For Ukraina var det et viktig håndtrykk. Foto: REUTERS / NTB / ScanpixVis mer

Viktigst å slå Putin

«Det viktigste er ikke å vinne, men å slå svenskene». Sånn - omtrent - var det da Ukrainas president Petro Porosjenko møtte Donald Trump tirsdag.

Kommentar

Smilet var ikke til å ta feil av. Petro Porosjenko smilte fra øre til øre, der han til slutt satt i Det ovale kontor sammen med USAs 45. president, Donald Trump. Et etablert uttrykk fra norsk idrettshistorie beskriver situasjonen best. Lillebror hadde slått storebror i et tett politisk naboderby. For Porosjenko fikk ikke så mye ut av møtet med Trump. Men han hadde gjort det viktigste. Han hadde møtt Trump før den russiske presidenten Vladimir Putin møter ham på G-20 møtet i Hamburg om to og en halv uke. Porosjenko kunne reise hjem i triumf.

- Vi fikk sterk støtte fra USA, støtte til suverenitet, territoriell integritet og uavhengighet for vår stat. Vi fikk også støtte for å fortsette reformene i Ukraina, sa Porosjenko etter møtet med Trump.

Trump var langt mindre både entusiastisk og substansiell. Han sa de to hadde hatt noen «veldig, veldig gode diskusjoner». Og så sa han:

- Ukraina er et sted der vi har vært veldig engasjert. Vi har sett det, og alle har lest om det, sa Trump.

Altså: Goddag mann økseskaft.

Egentlig var det visepresident Mike Pence og andre topper i Trump-administrasjonen Porosjenko dro til Washington for å besøke. Men etter intenst arbeid fra ukrainske diplomater fikk man til slutt til et kort møte med president Trump. Møtet var et såkalt «drop-in» møte, der gjesten trengte seg på, mens verten aller nådigst slapp ham inn.

Det var ingen henvisninger til Minsk-avtalen - om våpenhvile i Øst-Ukraina - etter samtalene med de to presidentene. Og spesielt ikke til de forpliktelsene Ukraina skal etterleve i avtalen, som går ut på å gi utstrakt selvstyre for de områdene som pro-russiske separatister har okkupert med Russlands hjelp. Dette har systematisk blitt trenert av det ukrainske establishmentet, men er en forutsetning for tilbaketrekking av de tunge våpnene til de pro-russiske separatistene. Og til en våpenhvile med mening.

Bortsett fra at det viktigste for Ukraina var å slå Putin, så handlet tirsdagens møte om å selge sine posisjoner. For Ukraina er det avgjørende at Trump ikke opphever sanksjonene mot Russland på grunn av landets rolle i Ukraina. Det har Trump flere ganger sagt at han vil, men det var før han ble president. Derfor ble alle varsellamper tent i Kiev da Trump vant valget til president i fjor høst. Men Trump har ikke kunnet gjøre som han sa han ville gjøre i valgkampen - verken med Russland eller med Ukraina - på grunn av alt rotet med Trump og hans medarbeideres forbindelser til russere som mistenkes for å ha villet påvirket resultatet av det amerikanske valget.

Amerikanske talsmann gjorde det etter møtet klart at sanksjonene mot Russland ligger fast. Og det gjør de. Men det er mest fordi man også i USA har en politikk, inntil man skaffer seg en annen.

Det ble tirsdag til og med innført sanksjoner mot 380 nye personer og selskaper i Russland som har med situasjonen i Øst-Ukraina å gjøre. Også det er en triumf for Porosjenko.

Så langt i Trumps president-tid så har administrasjonen knapt noen Ukraina-politikk. Møtet mellom Trump pg Putin i Hamburg under G-20 møtet som begynner 7. juli, kan gi klarere signaleSSr om både Russland-politikken og Ukraina-politikken, som av naturlige grunner henger nøye sammen.

Det er liten tvil om hva Trump i utgangspunktet vil, nemlig å gi samarbeidet med Russland en ny start, og oppheve sanksjonene mot landet på grunn av Ukraina. Men viktigere enn møtet mellom Trump og Putin er trolig det faktum at Russland-rotet i Trump-administrasjonen har gjort presidenten handlingslammet i forhold til både Ukraina og Russland. Derfor var Porosjenkos tur til Washington tirsdag en utpreget arbeidsseier, der det viktigste var å slå «svensken» Putin.