MAGISK: En fantastisk tegner og en lun - men ikke tannløs - forteller, mener anmelderen om «Den bortkomne tingen». Illustrasjon fra boka
MAGISK: En fantastisk tegner og en lun - men ikke tannløs - forteller, mener anmelderen om «Den bortkomne tingen». Illustrasjon fra bokaVis mer

Vil at vi skal være oppmerksomme

Shaun Tan fikk Oscar for filmversjonen av «Den bortkomne tingen». Også bildeboka fortjener et jubelrop.

ANMELDELSE: Shaun Tan regnes som en av verdens fremste barnebokillustratører.

Etter å ha lest «Den bortkomne tingen» er det lett å slutte seg til jubelropet: Tan er en magiker med blyant og ord.

Oscar Prisene har da også haglet over australieren. Tidligere i år fikk han den høythengende Astrid Lindgren-prisen, Almaprisen. Til og med en Oscar har han fått, for kortfilmen «The Lost Thing», som er basert på boka som anmeldes her.

Det litt dystre uttrykket som bildeboka har bør ikke skremme vekk noen, men står i fin kontrast til den varme grunntonen i teksten. En forteller presenterer seg umiddelbart: «Så du vil høre en fortelling?» Allerede her er denne anmelderen solgt; for en nydelig måte å møte leseren på.

Fortelleren, en gutt (enkelte har hevdet at alle Shauns hovedpersoner likner på ham selv), tar oss tilbake i tid, til en sommer da han samlet korker på stranda. Her oppdager han en stor, bisarr, rød tingest, nærmest en tekanne med vinduer og fangarmer. Den virker så bortkommen, så gutten beslutter å finne ut hvor den hører hjemme.

Absurd Omgivelsene gutten beveger seg i er et slags fortidig fremtidssamfunn. Det har et industrielt preg, med tung betong, rør og tannhjul. Byråkrati og samfunnskontroll signaliseres fra alle kanter. Det er litt kafkask. Menneskene er like dystre, bleke og konformt like, slik også bolighusene er identiske.

Vil at vi skal være oppmerksomme

Man skulle tro det ville bli sørgelig stemning av slikt. Men gutten og hans fortelling affekteres tilsynelatende ikke. Ubekymret beveger han seg rundt for å finne ut hvor tingen hører hjemme. Da han ser annonsen: «Synes DU at hverdagslivet uventet forstyrres av gjenstander uten navn? (...) INGEN GRUNN TIL PANIKK!» får han nok et sted å henvende seg.

Andre mer eller mindre skjulte tegn og absurde oppslag beskriver guttens samfunn: «Har du ideer til en evighetsmaskin? I så fall kan du sende dem inn med en kort forklaring,» eller: «Consumere ergo sum.» Litt sivilisasjonskritikk morer også Tan oss med. Disse detaljene, og det er imponerende mange av dem, er festlig lesning.

Varme Tekstens mange nivåer, det store tolkningsrommet, humoren og varmen, gjør boka god å lese. Tegningen er fantasirike, surrealistiske, noen Salvador Daliske. Enkelte ting er morsomt bare for den voksne, men en åtteåring har ingen problemer med å følge historien, som er enkel og naivistisk i fortellermåten.

Det handler om fremmedgjøring, men like mye om å være oppmerksom og å vise omtanke, også for den som ikke passer inn - for hvem passer egentlig perfekt inn noe sted? Og faktisk, når man ser en gang til på den bortkomne tingen, kan den likne, ikke bare en tekanne, men på et stort, rødt hjerte med årer som strekker seg utover.

Anbefalt alder: 7+