Vil avsløre kjærlighet

- Jeg vil vise fram den kvinnelige volden, maktbruken og den språklige umyndiggjøringen. Prosjektet mitt er å avsløre klisjeer og forestillinger som framtrer som kjærlighet, men som er det motsatte. Forfatteren Hanne Ørstavik har ikke gitt opp kjærligheten - som tema.

To år etter gjennombruddsromanen «Kjærlighet» foreligger nå en ny roman, «Like sant som jeg er virkelig». Ørstavik er blitt 29 år og har fått verdens korteste sveis. Hun lar handa gli over det nesten barberte hodet og medgir at en slik frisyre innbyr til å stryke mot hårene. Så mye mothårs har hun likevel ikke opplevd. Hanne Ørstavik er en av «de unge nye» som har fått mye ros og mange forventninger knyttet til seg. Og selv er hun da også entusiastisk overfor nå å være etablert forfatter.

- Ja, etter fire bøker må jeg ha lov til å kalle meg det. Jeg arbeider ikke spesielt lett, denne teksten har jeg skrevet om ni ganger. Men det er ikke slik at hvert ord er et ork.

Hovedpersonen i den nye boka er Johanne, psykologistudent på 20 år. Hun er kristen og bor hjemme hos mor på to rom og kjøkken. Handlingen foregår inne i Johannes hode, vi følger tankene hennes en dag hun er sperret inne på sitt eget rom. Hun har truffet en mann og har oppdaget erotikken, men verken forelskelse eller selvstendighetstrang slipper løs hos henne.

- Jeg blir så provosert når f.eks. Arne Næss sier at man må lære å lytte til sine følelser. Det forutsetter jo at man har kontakt med sine følelser. Johanne vet ikke hva hun skal føle, hun blir ikke en gang sint. Alt er like sant for henne, sier Hanne Ørstavik.

Og det er en klaustrofobisk verden forfatteren ruller opp for oss. Mor og datter har sine privatliv bak forheng i en trang leilighet, og mor utøver sin makt med blikk, sukk og uttalt skuffelse.

- Det er en ganske ekstrem situasjon. Mor og datter lever sammen i en symbiose. Johanne er grunnleggende usikker på alt og lar moren bruke sin dominans over seg. Det som framstår som morskjærlighet er forvrengt og blitt til det motsatte.

- Den forrige boka di, «Kjærlighet», handlet også om den aller minste familieenheten, mor og barn. Hvorfor er du opptatt av den?

- Fordi den har et slags monopol på å være god. Klisjeene og forestillingene om den gode mor er sterke og gir rom for bevisst og ubevisst maktbruk. Dessuten er mor- barn-relasjonen tett, effektiv og kompleks. Den er egnet til å vise noen av dilemmaene jeg er opptatt av.

- Hvilke dilemmaer er det?

- Når blir man voksen, og når begynner ansvaret for eget liv? Man kan forstå en mor som vil ha trygghet og faste rammer rundt datterens liv, og man skjønner datteren som blir nektet sin livsutfoldelse.

I boka «Like sant som jeg er virkelig» lar Hanne Ørstavik hovedpersonen være kristen. Dette er et miljø forfatteren kjenner godt. Ørstavik har selv vært leder i Kristelig Studentforbund i Oslo. Nå er det et passert stadium for henne, men for bokas hovedperson er Gud til stede, men ikke særlig påtrengende.

- Nei, Gud blir liksom litt halvopplevd, han også. Hun trøster seg med at dersom hun hadde forstått Gud, så ville ikke Gud ha vært større enn henne. Hun velger nok det kristelige miljøet fordi det gir klare rammer. Der behøver hun ikke ta så mange egne valg.

- Hvor mange slike Johanner finnes det i vår tid - kristen, psykologistudent, jomfru til hun var 20, bor hjemme hos mor og fylt av dårlig samvittighet?

- Mange flere enn du tror. Bare bolignøden i storbyene gjør at mange unge bor hjemme mye lenger enn før. Media kan gi inntrykk av at alle unge er egoistiske opprørere, men det finnes mange Johanner.

- Du har tidligere sagt at du ønsker at bøkene dine skal få konsekvenser for leseren. Det er ganske ambisiøst. Hvilke konsekvenser vil du at denne boka skal få?

- Ja, det er ambisiøst, men det er målet mitt. Jeg tror mange har en liten Johanne i seg og trenger å bryte ut av forestillingenes og klisjeenes verden. Dersom noen lesere kanskje får litt mer kraft til å gripe tak i livet sitt, er jeg fornøyd.

HANNE ØRSTAVIK: En av de unge nye har fått verdens korteste sveis, og er klar med boka Like sant som jeg er virkelig.