Vil bli pikenes Lars

Han er kristendomsstudenten og gospelsangeren som ble norsk Grand Prix-vinner. Nå drømmer Lars Fredriksen (27) om å bli norske kvinners pophelt.

- Jeg blir gjerne popstjerne i hele verden. Men damene er mitt viktigste publikum, innrømmer Lars. - Hva som er målet? Jeg vil breake noe vakent, smeller Lars Fredriksen på ekte skiensengelsk.

Ni måneder etter sin mer enn hederlige innsats for Norge i den internasjonale Grand Prix-finalen, er han svanger med sin solodebut. Denne uka slapp Lars den første smakebiten fra sitt kommende soloalbum, singlen «I Promised Myself». Og Lars er ikke i tvil om hvem som er målgruppa når han nå for alvor satser på en popkarriere.

- Det er nok damene, det, smiler han lurt.

Lars er rede til å se jentene dypt inn i øynene, lekke et par visdomsord om ulykkelig kjærlighet og henføre massene med snertne popmelodier.

Hva slags jenter han håper å slå an hos?

- Tja, alle fra lillesøsteren til kameraten min til moren hennes, fastslår han.

Fredriksen fikk smaken på suksess etter GP-seieren i fjor vinter.

- Jeg fikk utrolig tenning på det å være popartist etter Grand Prix. Jeg er en eksibisjonist, jeg liker å bli sett. En popstjernekarriere er jo en blanding av musikalsk iver og trangen til å vise seg fram.

Hodet på blokka

Plata til Lars blir ikke av det sære slaget. Med David Eriksen og Ole Evenrud som produsenter og låtskrivere satser man alt på å nå et stort publikum.

- Popmusikk er jo ikke helt stuereint i Norge. Er du redd for å gå på trynet?

- På en måte er jeg det. Man legger hodet på blokka når man vil være kommers i Norge. Men på den annen side tar jeg heller imot en blodig slaktanmeldelse enn en likegyldig treer på terningen. Det verste som kan skje, er at folk oppfatter plata mi som lunkent vann.

- Du vil bli popstjerne. Kjipt da hvis du ender opp som student igjen fra andre semester 99?

- Klart det. Jeg håper dette går rett til himmels. Men gjør det ikke det, er det ikke så langt hjem til leiligheten på Vålerenga.

Mor liker alt

For GP-Lars betyr det mye at en meget sentral kvinne allerede har gitt sin godkjennelse til debutplata.

- Moren min er kjempefan av plata. Det er jo kult, men på den annen side har hun stort sett vært fan av alt jeg har drevet med. Hun likte til og med plata jeg spilte inn sammen med Utopian Fields, sier Lars og bryter ut i latter.

Utopian Fields var et relativt hemmelig symfo-rockorkester i Lars' hjemby. Sjefen i bandet var Atle Bystrøm, nå låtskriver i kritikerhyllede Midnight Choir. Bandets plater ble gitt ut i Tsjekkoslovakia og Japan.

- Vi var så dype at vi ikke skjønte det sjøl engang. Det morsomme er at jeg sang på den første plata, mens Bård (Tufte Johansen, red. kom.) sang på den andre. Bård er for øvrig sterkt undervurdert som vokalist. Men essensen altså: mor likte til og med Utopian Fields!

GP-Lars

- Hvordan var det å bli GP-Lars?

- Grand Prix var en utrolig positiv opplevelse for meg. Jeg fikk til og med platekontrakt takket være innsatsen der. Men jeg håper jo at jeg om to år er noe mer enn bare GP-Lars for folk.

- Hva synes du om tittelen «Ikke kall meg GP-Lars, sier GP-Lars» ?
- He, he, joda, morsom den, sier Lars og ler hjertelig.

<B>HÅPER OG TROR:</B>Lars Fredriksen har suksess og damer i blikket når han nå satser på en pop-karriere.