PEDAGOGIKK-DEBATT: Dagbladet får kritikk for å formidle Håvard Tjoras metoder ukritisk og allment i det nye utdanningsmagasinet Tjora. Her på Oslo Skolemuseum på Møllergata skole. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet
PEDAGOGIKK-DEBATT: Dagbladet får kritikk for å formidle Håvard Tjoras metoder ukritisk og allment i det nye utdanningsmagasinet Tjora. Her på Oslo Skolemuseum på Møllergata skole. Foto: Jacques Hvistendahl / DagbladetVis mer

Vil Dagbladet ha 68-erpedagogikk?

Pedagogikk bør være et objektivt, analyserende fag som stiller seg kritisk til indoktrinering og politisk dannelse.

Meninger

Dagbladets sjefredaktør, John Arne Markussen, har med avisartikkelen «Med spanskrør mot Tjora» svart på vår kronikk «Forelska-i-lærer?n-syndromet». Dessverre styrte Dagbladet debatten bort fra vårt hovedanliggende, og samtidig vekk fra sine synder, bl.a. ved å koble uttrykk som «ufaglært» og «kvakksalver» til noe annet enn det vi mente. Vi henter heller ikke «energi fra kunnskapsministerens entydige signal om at lærere må bli flinkere i basisfag».

Vårt anliggende var å reise debatt om Dagbladets lettfattelige behandling av pedagogikk. Som vi understreket i kronikken, ønsker vi at lærere med erfaring fra skolen formidler sin praksis. Men, denne praksisen kan ikke ukritisk formidles som virkningsfull og gyldig for alle, uten nødvendig vitenskapelig dokumentasjon. Det er her vi mener Dagbladet har feilet, ved å formidle Håvard Tjoras metoder såpass ukritisk og allment som det blir gjort i det nye utdanningsmagasinet. Vi kritiserer således ikke Tjoras bakgrunn eller hans metoder.

Hvordan er det mulig å tolke oss så feil? En skulle nesten tro at Dagbladet, med Markussen i spissen, har gjort dette taktisk og bevisst, for å lede debatten inn i en retning som passer avisas politiske ståsted bedre.

Etter vårt syn har Dagbladets reaksjon en dypereliggende årsak, som bunner i at pedagogikkfaget i Norge lenge har blitt brukt som et politisk virkemiddel. De første skolene i Norge på 1700-tallet ble innført som et ledd i å sikre kristendomsundervisning. Pedagogikkfaget i de tidligere lærerutdanningene skulle også bidra til dette. Således fikk pedagogikk et tungt moraletisk innhold. Ikke minst bidro flere fagpedagoger i Norge til en slik tilnærming på 1900-tallet.

På tilsvarende vis trakk ulike politiske ideologier pedagogikkfaget til seg, for å bake egne politiske ideer inn i pedagogisk teori, slik at politikken mer eller mindre skjult kunne fremmes via pedagogikkfaget. Dermed kunne lærere påvirkes, hvorpå ideologiene kunne trekkes inn i skolestua eller på arbeidsplassen, og indirekte påvirke elevene, foreldrene, arbeidstakerne og lederne.

Denne politiske infiltreringen finner vi godt synlig i de offentlige læreplanene, ikke minst fra 70- og 80-tallet. Samtidig har, kanskje spesielt det radikale 68-ermiljøets politiske ideer - med opposisjon mot autoriteter, tydelig stillingstaking i internasjonale konflikter og til og med politisk feminisme - vært godt synlig i pedagogikkfaget siden 60- og 70-tallet. Det har i sin tur tiltrukket seg mange studenter med disse politiske interessene, eller også påvirket studenter under studietida til å innta denne tenkemåten.

Til tross for både pedagogikkvitenskapens og samfunnets utvikling siden den gang, har dette ennå ikke sluppet helt taket her i Norge. Riktignok bør en ikke se bort fra at nevnte politisering av pedagogikkfaget faktisk kan ha bidratt med sin skjerv til dagens Velferds-Norge. Dessuten vil nok ikke pedagogikk helt kunne frigjøre seg fra politisk innhold. Men, den noe ensidige politiske koblingen til pedagogikkfaget er ikke lenger positivt for fagets utvikling.

Pedagogikk bør være et objektivt, analyserende fag som stiller seg kritisk til indoktrinering og politisk dannelse. Dette er ikke mulig hvis det politiske utgangspunktet allerede er tatt før analysen. Sterkere krav til vitenskapelighet vil svekke mulighetene for politiske innsmett. Det liker naturlig nok ikke de som har politiske motiver, de ønsker i stedet mer av frislippet.

Det er her vi kommer inn med vår kritikk av Dagbladet, som ser sitt snitt til å gå inn i pedagogikkens navn og gi rettesnorer for både lærere og foreldre, hvor politiske tankeretninger bakes godt inn i pedagogiske tips. Derfor nører de også opp om frislippet.

Vi tror at pedagogikkfaget, som dette i bunn og grunn handler om, må gjennom denne diskusjonen nå, for så å komme styrket ut, og igjen innta en sentral og mer objektiv rolle i norsk utdanningstenkning.