Vil de slåss under ramadan?

Hvordan vil muslimenes hellige fastemåned påvirke situasjonen i Egypt?

KRIG ELLER FRED? Kvinner som støtter den avsatte presidenten i Egypt, Muhamed Mursi, i bønn i Rabba-krysset. AFP PHOTO / MAHMUD HAMS Scanpix
KRIG ELLER FRED? Kvinner som støtter den avsatte presidenten i Egypt, Muhamed Mursi, i bønn i Rabba-krysset. AFP PHOTO / MAHMUD HAMS ScanpixVis mer
Kommentar

DET ER SPØRSMÅLET mange stiller seg nå. Vil konflikten igjen trappes opp i gatene, vil situasjonen fortsettte som den er, eller vil man gå inn i en roligere periode? Hva vil skje under fredagsbønnen i morgen?

Ramadan er en måned for ettertanke, barmhjertighet, renselse og fred i sjelen. Måneden er også en tid da man skal unngå å krige. Det har vært våpenhviler under ramadan i historiens løp, men situasjonen i Irak de siste åra og i Syria i disse dager viser at fastemåneden ikke nødvendigvis har noen innvirkning på krig og vold. Kampevnen er kanskje ikke like stor når man verken kan spise eller drikke fra soloppgang til solnedgang, men kampviljen synes å være der.

I GÅR BLE ramadan innledet i Egypt, og dagen forløp relativt rolig, selv om tilhengerne av Det muslimske brorskap ble voldsomt provosert over at det ble utstedt arrestordre på deres leder, Mohamed Badie — for å ha vært den som startet urolighetene utenfor Republikanergardens hovedkvarter mandag kveld, der over 50 demonstranter ble drept. Hvordan Badie kan få hovedskylda for dette, når de militære bare mistet én eller to mann, er for mange uforståelig. Men selv om arrestordren også gjaldt ni andre ledere i brorskapet, var reaksjonen blant Mursi-tilhengerne først og fremst verbal. Og det til tross for at de dagen før var blitt oppfordret til å gjøre opprør mot de militære. Nå lå det ikke i oppfordringen hva dette opprøret skulle bestå i, men det kunne ha ført til en umiddelbar opptrapping uansett.

DET VAR litt færre mennesker enn vanlig på brorskapets største samlingssted Rabba-krysset og parken ved siden av på dagtid, både i dag og i går. Men de som oppholdt seg der i over tretti graders varme, var fast bestemt på ikke å gi seg. Teltleiren som er opprettet, gir også litt skygge. Mange sier at det å feire ramadan i provisoriske telt på gata vil gi den hellige fastemåneden en større religiøs betydning.

-Dette føles som en hellig pilegrimsferd. Vi kan unnvære alt vi vanligvis har under ramadan. Selv om vi bare skal spise dadler og drikke vann, vil vi være tusen ganger lykkeligere, sier læreren og fembarnsmora Eneyat El-Shenway.

BRORSKAPETS LEDERE sier de gjør det beste for å gi protestleiren en hellig atmosfære, fra å dekorere telt, legge tepper på asfalten og til å planlegge fotballkamper om natta. Det er blitt malt hvite linjer i gatene som peker i retning av Mekka, slik at det skal bli lettere å be.

Og det er akkurat dette som synes å være brorskapets taktikk nå. De ønsker å benytte ramadan til ytterligere å styrke samholdet blant sine tilhengere i Allahs navn. Gjennom den rituelle bønnen og de obligatoriske pliktene under fasten skal de vise de militære at de gjennomfører en kamp mot vantro elementer — uansett om også soldater og offiserer faster denne måneden.

Det er om natta det foregår under ramadan, vanligvis ved først å bryte fasten for deretter enten å samles i familien hjemme eller gå ut i gatene for å hygge seg. Det er ikke mye hygge i Kairo i disse dager blir det rapportert, selv om det er mange folk ute. For de fleste er religion blandet med politikk. Men de karakteristiske lyktene som har opplyst gatene, er det langt færre av, og den intense handlevirksomheten rundt kjøpmannsbodene mangler. Det kommer også av at økonomien i Egypt er i krise.

Uansett har Rabba-krysset og dets omgivelser vært stappfullt av folk natt til i dag. Det er hit de fleste av Mursi-tilhengerne går for å få religiøs og politisk inspirasjon.

SELV OM SITUASJONEN er rolig nå, er det slett ikke sikkert at volden uteblir. For det første kan militante islamistiske grupper ty til vold selv om det er ramadan. Det har vi sett før. Og selv om en muslim ikke skal drepe en religiøs bror eller søster i disse hellige tider, har for eksempel radikale ideologer som Sayyed Qutb, henrettet av president Nasser i 1966, tolket islam slik at de som er imot en islamistisk stat og de som er maktgrådige og korrupte, er å regne som vantro og dermed et legitimt mål for voldsaksjoner — muslimer eller ikke.

Al-Qaida-nettverket og en rekke sympatisører har Qutb som et av sine store forbilder.

SPØRSMÅLET ER OGSÅ hva som skjer hvis Mohamed Badie blir arrestert. Holder mengden seg da i ro? Mange spekulasjoner går ut på at han og flere andre etterlyste ledende medlemmer av brorskapet holder seg skjult blant massene ved Rabba-krysset. At de militære vil rykke inn for å ta Badie midt under ramadan, er ytterst tvilsomt. Da vil Mursi-tilhengerne bruke alt de har av våpen. Da vil blodbadet være i gang, ikke bare der, men over hele Egypt.
Og helt til slutt: Man kan ikke se bort fra at også ikke-religiøse fanatikere, voldelige fotballfans eller ihuga tilhengere av den styrtede president Hosni Mubarak kan hisse opp stemningen.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.