KOMPLETT THRILLER: Deon Meyer har levert en komplett thriller, mener anmelderen.
Foto: Steinar Buholm/Dagbladet.
KOMPLETT THRILLER: Deon Meyer har levert en komplett thriller, mener anmelderen. Foto: Steinar Buholm/Dagbladet.Vis mer

Vil du bli kjent med en spennende mann i påsken?

Sør-Afrikanske Deon Meyer er et godt valg.

Les intervju med Deon Meyer her.

ANMELDELSE: Presidenten i Sør-Afrika har antakelig atskillig mer oversiktlige arbeidsdager enn sin landsmann, forfatteren Deon Meyer.

Meyer er for lengst utropt til en av vår tids fremste forfattere i thrillersjangeren, og etter å ha lest hans siste bok, den nesten 600 sider lange «Brennende spor», sitter jeg igjen i en slags stum beundring for hvordan det er mulig å komponere en så kompleks historie, og samtidig være så god på detaljnivå.

Jeg har prøvd, men det går ikke an å arrestere ham på noe som helst.  

Vev av hendelser

Man skulle tro at Deon Meyer hadde en hel boligblokk med researchere og logistikkmedarbeidere til disposisjon. Men antakelig har han bare en svært velfungerende hjerne.

Å gi noe referat av handlingen fortoner seg nesten umulig. En rekke begivenheter veves sammen, karakterene kommer fra fra ulike samfunnslag og ulike nasjoner, de har forskjellige motiver for å handle som de gjør, og svært varierende eksistensiell bagasje. Forfatteren studerer alle inngående og tegner svært gode portretter av dem. Tre parallelle historier fortelles fra tre ulike perspektiver. De involverer alt fra muslimske terrorister, våpensmuglere, diamantsmuglere til gjengmedlemmer i Cape Town, CIA-agenter og frilans lykkejegere.

Vil du bli kjent med en spennende mann i påsken?

Meyer tvinger ikke disse historiene til å møtes, de gir ikke inntrykk av å være konstruert, men løper ganske enkelt sammen der de skal, som tre sideelver som tålmodig venter på det rette fallet i terrenget før de slutter seg til hovedløpet.  

Det store i det små

Det er en generell tendens at thrillersjangerens krav til komplekse handlingsstrukturer fører til at forfatteren vier mindre oppmerksomhet til tekstens små bestanddeler, karaktertegningene, dialogene og miljøbeskrivelsene. Det gjør ikke Deon Meyer. Han forflytter seg uanstrengt fra voldelige actionscener der terrorister kaprer en buss på den afrikanske landsbygda til soverommet til den fraskilte husmoren Milla Strachan, som skriver dagbok og forsøker å lappe sammen sitt ødelagte liv.

Han er, får man inntrykk av, like opptatt av begge deler. Han tegner også et sparsomt men sterkt portrett av bokens andre hovedperson, den skadeskutte Lemmer, en fåmælt mann som mer enn noe ønsker å skape seg et liv blant vanlige mennesker i en liten, afrikansk landsby.

Alt dette, kombinert med et presist og godt språk og et særdeles velutviklet talent for spenning, gjør «Brennende spor»til den klart beste thrilleren jeg har lest hittil i år. Og slutten? Veldig god. Suveren, nesten.