Vil du bli popstjerne?

Nyttig, men mangelfull bok om musikkbransjen.

BOK: I den vestlige verden er det ikke få mennesker som på et eller annet tidspunkt har ønsket seg en karriere innen musikkens glitrende verden. Enkelte vil bli stjerner for enhver pris, mens andre har ønsket å bli en anerkjent og respektert musiker.

Begge kategoriene har et felles ønske: å unngå å bli lurt økonomisk. Det hevdes at denne boka skal kunne hjelpe til. Behovet er nok ganske stort for ei slik bok, og Jørn Dalchows «Hjelp...» kan nok være til hjelp og nytte for mange.

Bruksbok

Boka er delt inn i forskjellige bolker om bransjen, som management, plateartist, låtskriver, konsertvirksomhet og noe til. Den er ment å være ei bruksbok, det praktiske er satt i høysetet, og boka er rimelig fri for definisjoner, lover og paragrafer.

Resultatet er en informativ blanding av økonomi, jus og litt annet. Man finner også rundt et dusin intervjuer med folk fra de forskjellige sider av bransjen, men sjøl om boka har en firesiders detaljert innholdsfortegnelse, så er ingen av intervjuene merkelig nok ført opp.

Noen av dem er veldig bra, spesielt det med Unni Wilhelmsen, og bør leses flere ganger.

Nytteeffekt

Stoffmessig sett vil dette være ei nyttig bok for mange. Særlig hvis man er i begynnerfasen, holder på å starte opp karrieren og lurer på hvordan det meste fungerer. Man får svar på ganske mye. Organisasjoner som Tono og Gramo for eksempel, kan man ha noen nytte av dem? Å, ja da. Norske musikere har tapt penger i årevis fordi de ikke har vært medlem av disse organisasjonene, som drar inn penger om man er komponist og/eller utøver, og medlem av en eller begge organisasjonene. Ikke få nordmenn har fått jula reddet av Tono-kronasjer.

Litt naiv

«Hjelp...» er litt naiv noen steder. Den kommer litt skjevt ut, forfatteren vil allerede i første kapittel at leseren skal tenke seg godt om om han/hun har det talentet som skal til. Det blir for dumt, få ungdommer sitter vel og spør seg sjøl: Skal jeg spille bassgitar i et popband? Har jeg talent nok til det? Bør jeg bli snekker eller høyesterettsjustitiarius i stedet?

Beklager, men ingen gidder tenke slik. Vil du bli popstjerne og/eller utøvende kunstner, da prøver du deg. Basta!

Manager

Boka forteller om managervirksomhet, produsenter, konserter. Problemet er at yrkestitler som manager og produsent ikke er patentbeskyttet. Hvem som helst kan kalle seg det, og bruke tittelen som de vil, og i en del tilfeller gjør de også det. Forfatteren nevner ikke med et ord at sjøl om du nok kan ha en god sak gående mot et selskap, bør du tenke deg godt om før du starter bråk. Et stort selskap har advokathjelp så det holder, og sjansen for at det kan koste mer enn det smaker, er stor.

Noen steder har det tydelig gått litt fort, ikke minst der forfatteren snakker om artistenes forpliktelser overfor plateselskapene, og at de ikke skal bedrive for mye annen virksomhet som kommer i veien for innspilling, utgivelse og promotering. Her har han ført opp massevis av aktiviteter, men uteglemt de påtvungne sådanne, som skolegang og militærtjeneste. Og det finnes nok av eksempler på at disse har ødelagt mye for unge, ambisiøse musikalske sjeler.

Oversikt

Boka slutter med en oversikt over organisasjoner, platebutikker, forskjellige hitlister som f.eks. «Ti i skuddet», og litt av hvert annet. Organisasjonslista er grei nok, men resten kunne vært droppet til fordel for noen sider med hvordan artistene skal forholde seg til media, det være seg aviser, radio eller tv. Det er slikt som krever trening, og hadde vært på sin plass.

Og stoff om det nådeløse ligningsvesenet, som for mange har vært et uvesen en eller annen gang, hadde også vært nyttig.

Ambisjoner

En språkkonsulent burde ha tatt vekk en del blemmer. På side 216 står følgende setning: «Før platespilleren ble et masseprodusert produkt, pleide folk flest å fremføre musikk i levende live i de tusen hjem.» Betyr det at det er døde mennesker som sitter der hjemme og klimprer på gitarer i dag? Korrekturlesning hadde vært på sin plass.

Boka synes skrevet for en tenåring med ambisjoner, men det kan bli litt mye å gå gjennom hvis man er helt grønn. Skulle jeg anbefale den til noen, så måtte det være til foreldrene til tenåringer med musikalske ambisjoner.