FIKK TILBUD: Levi Fragell, tidligere leder av Human-Etisk
Forbund, fikk ekteskapstilbud, og skjønte først seinere hvorfor. Foto: Agnete Brun / Dagbladet
FIKK TILBUD: Levi Fragell, tidligere leder av Human-Etisk Forbund, fikk ekteskapstilbud, og skjønte først seinere hvorfor. Foto: Agnete Brun / DagbladetVis mer

Debatt: Tvangsekteskap

«Vil du gifte deg med meg?»

Jeg trodde det var en vilter spøk, men hvorfor så hun sjenert til siden?

Meninger

Den søteste og livligste unge damen i dagligvarebutikken min for tretti år siden var innvandrer. Hun satt i kassa, snakket perfekt norsk og var elsket av oss alle. Siden min kjæreste og jeg på den tid hadde hver vår husholdning, var jeg blant de få menn som handlet melk og brød hver eneste dag – noe som må ha bidratt til at denne kvinnen trodde jeg var en enslig ungkar.

En dag mens jeg la mine varer i plastposen, sa hun: «Vil du gifte deg med meg?» Jeg trodde det var en vilter spøk, men hvorfor så hun sjenert til siden? Jeg la episoden bak meg, men stemningen ved kassa var endret. Et par uker senere fortalte min ugifte nabo om en tilsvarende opplevelse ved den samme disken, og jenta i butikken så tungsindig og fortvilet ut. Jeg forsto da at noe alvorlig var på gang og spurte butikksjefen om han visste noe mer om sin medarbeider. Jo, da. Hun skulle gifte seg med en nevø fra Østen, og hun måtte droppe sine planer om å begynne på sykepleieskolen til høsten og flytte inn med ektemannen på et ledig rom hos en familie i en annen bydel. Sjefen fortalte at hun var fortvilet og gråt mye. Noen uker senere var hun borte.

Jeg glemmer det aldri, og når nå politikere vil etablere restriksjoner for arrangerte ekteskap mellom slektninger, er det etter min mening viktigere å framheve skjebnebestemmende tvang enn gener og sykdomsrisiko.

«Metoo»- bevegelsen har vist oss veien. Den har på få måneder hatt større effekt på visse forhold i vårt sosiale liv enn mange års bestemmelser om aldersgrenser og alkoholbruk. Den norske filmen «Hva vil folk si?» om tvangs- og slektsregulert kjærlighetsliv bør være pensum i ungdomsskolen. Varslere må høres og forstås, og verken klager eller betroelser må «glemmes» av organer med ansvar.

Og derved minnes jeg om et eget feiltrinn: Jeg hadde en ledende stilling i Human-Etisk Forbund. En dag banket en norskfødt jente fra en innvandrerfamilie på min dør. Hun var 18 år og skolevenninne med et ukjent medlem hos oss, som hadde anbefalt henne å spørre meg til råds: Om noen uker ville det komme to unge menn fra Pakistan som skulle gifte seg meg med henne og søsteren. De hadde aldri sett guttene, som var venner av jentenes brødre.

Brødrene hadde truet med vold, faktisk drap, om jentene nektet å gifte seg. Hva gjorde jeg? Ingen ting. Jeg viste bare «forståelse», sov dårlig om natten og lette gjennom hele telefonkatalogen neste dag for å finne et navn og en adresse til familien.

Som jeg aldri fant.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook