Tenk at du plutselig har havna på et helt nytt sted. Du kjenner ingen. Folk snakker rart og ser litt rare ut. Du aner ikke hva du skal gjøre for å bli kjent med noen. I et desperat forsøk på å finne nye venner laster du ned Tinder. Swiper gjennom.

Nei. Nei. Nei. Tre bilder lyser plutselig mot deg. Det ser lovende ut. Dere har mange felles interesser.

Ping! Du har en ny match. Den aller første kontakten er etablert, og enn så lenge virker mulighetene uendelige. Tør du hoppe ut i det og dra på date?

Ser man for seg at det ikke er potensielle partnere man swiper gjennom, men organisasjoner som ønsker seg nye medlemmer, åpner det for mange muligheter. Har du akkurat kommet til Norge, kan et Tinder med organisasjoner også være et godt verktøy for å bli inkludert i det norske samfunnet.

Vi i Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) har akkurat lansert kampanjen LNUmatch. Vi vil vise at det ikke trenger være vanskelig for unge flyktninger å komme i kontakt med frivilligheten. I våre 95 medlemsorganisasjoner finnes det over 9000 lokallag over hele landet. De bare venter på å gi en superlike eller ti til en som kjeder seg på mottak.

Noen ting må likevel på plass før vi kan sette i gang. Det er vanskelig å delta aktivt i samfunnet og frivilligheten før man har trygge rammer og en sikker livssituasjon. Regjeringen må ta ansvar for at asylbarn på mottak får et godt omsorgstilbud og både fysisk og psykisk helsehjelp.

Kjære Sylvi Listhaug, nå er det på tide at vi legger vekk retorikken og bretter opp ermene. Snakk mindre om nikab og mer om muligheter. Integrering trenger ikke være vanskelig.