HAR LOV TIL Å SMILE: Statsminister Erna Solberg. Foto: Pedersen, Terje / NTB Scanpix
HAR LOV TIL Å SMILE: Statsminister Erna Solberg. Foto: Pedersen, Terje / NTB ScanpixVis mer

Økonomi:

Vil du ha de gode eller de dårlige nyhetene først?

Økonomien går bedre, men det voksende antallet unge og ufaglærte uten arbeid bekymrer.

Meninger

Ved første underrettelse om rikets tilstand vil den neste regjeringen, enten den er ledet av Jonas Gahr Støre eller Erna Solberg, få spørsmålet om den vil ha de gode eller de dårlige nyhetene først. Hos oss skal de få de gode:

Slik det ser ut nå vil regjeringen som tar over ansvaret for norsk økonomi etter valget, arve ei skute med etterlengtet vind i seilene. SSBs nasjonalregnskap, publisert i går, viser at både (deler av) arbeidsmarkedet og økonomien er på bedringens vei. Etter flere år med oljenedtur, er vi på vei inn i en konjunkturoppgang. Til Dagens Næringsliv i går kunne sjeføkonom i DNB Markets, Kjersti Haugland, spå stabil vekst, over normalen, de neste åra.

Det er flere grunner til at det går bedre. Finansminister Siv Jensens forklaring er at oppturen skyldes regjeringens klassiske motkonjunkturpolitikk: Rekordforbruk av oljepenger har fått fart på økonomien igjen. Det er delvis rett. Men sannheten om oppturen stikker dypere enn som så. Lav kronekurs, lave renter, økt boligbygging, moderate lønnsoppgjør og fallende arbeidsinnvandring er viktigere årsaker, som alle har til felles at de ikke skyldes regjeringens politikk alene. Enhver norsk regjering ville økt oljepengebruken ved et oljeprisfall.

Uavhengig av årsakene til oppturen: Vi kan konstatere at optimismen har fått feste hos både velgere og politikere. Arbeiderpartiet, som lenge har surfet på en bølge av Solberg-misnøye, har den siste tida fått en trøkk på meningsmålingene. Når arbeidsledigheten faller og lønningsposen vokser, ser ikke velgerne en like stor grunn til å straffe regjeringen, selv om den alene ikke kan ta på seg æren for oppturen.

I Dagbladet i går kunne du lese om prisen på Høyre og Arbeiderpartiets valgløfter. Den er svært høy, og høyere enn noen av dem kommer til å ha råd til når de først sitter ved makten. Landets tradisjonelt sett ansvarlige styringspartier er så optimistiske at de tar seg god råd i årets valgkamp.

Den dårlige nyheten er at det ulmer under grunnen til en av de viktigste bærebjelkene for den norske velferdsstaten. Klassekampen skrev i går om en urovekkende raskt økende andel unge, ufaglærte som ikke kommer seg inn på arbeidsmarkedet. Vi mener skolemat, samferdsel og tidlig innsats er vel og bra. Men hvis den neste regjeringen ikke får sysselsettingsgraden, også for ufaglærte, inn på en langsiktig, positiv trend, blir det lengre mellom de gode nyhetene framover.