Vil du høre de nye sangene til Beck, må du spille dem selv

20 nye låter som notehefte i begenset opplag.

Etter 25 år som artist har Beck Hansen tilsynelatende tatt den hele og fulle konsekvens av at vi lever i YouTube-coverversjonenes og Soundcloud-remiksenes tid: Hans siste samling låter, «Song Reader», er utgitt på forlaget McSweeney's som en meget vakker og forseggjort samling noteark — og bare dét. Slik kan man også vri på konseptet «fysisk format».

Avsender er altså ikke artisten Beck, men låtskriveren, konseptualisten og notehefte-afficinadoen Beck Hansen.

Trolig får vi aldri høre 42-åringen fra Los Angeles spille disse sangene selv. I stedet er det oss — publikum, eller fansen, eller forbrukerne, som må lage lyden. 

Prøv sjæl og se hvor lett det er, som artister gjerne snerrer til musikkanmeldere på byen.

Og folk prøver med liv og lyst. En egen nettside, songreader.net, lar folk laste opp sine versjoner av sangene. Noen laster opp YouTube-videoer, andre lydspor via Soundcloud. Mengden vilt ulike og fascinerende tolkninger vokser for hver dag. Notene til en av komposisjonene, «Old Shanghai», kan lastes ned gratis av alle som registrerer seg. Resten er for dem som har sikret seg notene.

FRA EN LYTTERS STÅSTED må fornøyelsen kunne kalles «blandet». Men den som leter, skal som kjent finne. Noen utviser i det minste betydelig næringsvett: En gruppe som kaller seg Portland Cello Project har spilt inn hele stasen og lagt den ut for salg i mp3-format hos Amazon.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I henhold til Hansens eget forord, er det ikke først og fremst de nye, demokratiserende musikkteknologiene som satte ham på ideen. Snarere var det en nerdete samlerinteresse for gamle notehefter som fikk ham til å fundere over hvilke sanger som har kvaliteter som lar andre befolke dem, og gjøre dem til sine egne.

Hva er det med en sang som gjør at den egner seg rundt leirbålet, eller sunget i et bryllup? Hva gir en sang livskraft over tid?

Er det tydeligheten i følelsene som formidles? Er det en nynnbar melodi? 

MED UNNTAK av «Loser», og muligens et par andre ting, er det vel ikke først og fremst universell nynnbarhet og rundt-leirbålet-kvaliteter som særpreger herr Hansens låter. I arbeidet med «Song Reader» ble han fort klar over at musikken i den store amerikanske sangboka og hans egne låter hadde vidt ulike egenskaper:

Sanger jeg typisk ville skrevet til en av mine egne plater begynte å virke mindre hensiktsmessige enn sanger skrevet i et bredere stil. Til tider kjempet jeg mot mine egne skriveinstinkter — hvor gikk skillelinjen mellom det enkle og det universelle, mellom klisjeen og det varige? ... Jeg vet ikke om noen av disse sangene klarte å finne dette balansepunktet. Men i de rette hender vil de kanskje komme litt nærmere. (Min oversettelse.)

I BOKS: «Song reader» består av løse noteark i en meget forseggjort boks.
I BOKS: «Song reader» består av løse noteark i en meget forseggjort boks. Vis mer

Kledelig beskjedenhet eller småklamt koketteri - stryk det som ikke passer.

Folk med bedre noteferdigheter enn meg beskriver sangene i «Song Reader» som solide og fengende, med en smak av «gamle dager». De er utstyrt med besifring for gitar og piano, og virker bevisst å være skrevet med tanke på at de skal være relativt enkle å komme gjennom. De fleste går i C — eller G-dur, og på gitar kommer man langt med akkordene G, C, A og D.

Hansen selv oppfordrer folk til å gå bananas — hans komposisjoner og arrangementer er bare et utgangspunkt.

SOM ARTIST har Beck selv tolket andres sanger gjennom Record Club-prosjektet, der han og musikervenner bruker nøyaktig én dag på å fortolke og spille inn en ny versjon av et klassisk album, enten det er «The Velvet Underground & Nico», «Songs of Leonard Cohen» eller «Yanni Live At The Acropolis».

«Song Reader»-prosjektet ble født i en samtale med forfatteren og redaktøren Dave Eggers, som også står som utgiver gjennom sitt forlag, McSweeney's.

Hansen og Eggers har ruget på ideen siden 2004. De deler en interesse for de gamle noteheftene som kunstart, med sitt beslektede univers av grafisk design og markedsføring.

NOTEHEFTENE har historie tilbake til 1400-tallet, sannsynligvis mye lenger. De bør forstås ikke bare som et fascinerende og rikt fysisk medium, men som bærere av selve musikkulturen i tida før grammofonplata.

Musikk var noe kjøpte i notebutikken og så brakte til liv i eget hjem gjennom sang og musisering på piano, fiolin, ukulele eller hva man nå hadde for hånden.

Det ble kalt parlour music, eller «stuemusikk», om man vil. Noteheftenes gullalder var slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet, da Tin Pan Alley-miljøet av komponister og forleggere i New York dominerte den amerikanske musikkulturen. På denne tida gikk noter som varmt hvetebrød, og de holdt stand forbausende lenge.

Som Hansen forteller i forordet, ble det angivelig solgt 54 millioner eksemplarer av notene til Bing Crosbys «Sweet Leilani» fra filmen «Waikiki Wedding», så seint som i 1937.

RETRO: Hansen og forlegger Dave Eggers har lagt seg på en visuell utforming i tråd med estetikken fra noteheftenes glansdager tidlig i det 20. århundre.
RETRO: Hansen og forlegger Dave Eggers har lagt seg på en visuell utforming i tråd med estetikken fra noteheftenes glansdager tidlig i det 20. århundre. Vis mer

MEN FONOGRAFEN og radioen betød etter hvert ubønnhørlig slutten på noteheftenes dominans, og startskuddet for et hundreår der den vanlige musikkelskeren ble en mer passiv konsument av innspilt musikk.

Becks utgivelse kan leses som en kommentar til en utvikling der pendelen nå ser ut til å svinge i det minste et stykke tilbake.

En interessant påstand fra nettmagasinet Slates musikkritiker Jody Rosen, som har skrevet en introduksjon til heftet, er at omsetningen av instrumenter og innspillingsutstyr nå har passert omsetningen av innspilt musikk i USA.

Jeg har ikke lykkes med å få dette verifisert, men om det stemmer, er det fristende å lese som et tegn på at musikkulturen er på vei tilbake til sjølbergings- og deltakelsesidealene fra tida før grammofonplata.

Den enkleste delforklaringen er selvsagt at omsetningen av innspilt musikk har falt kraftig, delvis på grunn av overgangen fra cd-økonomi til nettdistribusjon. Men den samme digitaliseringen har også senket terskelen for å skape musikk dramatisk. Med Garage Band eller Reason på Macen har alle sin egen instrumentpark og sitt eget innspillingsstudio. Noen bakstrevere hevder det går på de kunstneriske og håndverksmessige dannelsesidealene løs, og dermed rokker ved noe av kjernen i musikken som kunstform.

MEN DET ER UMULIG å ikke elske teknologiens demokratiserende effekt. Noe av skillet mellom artist og publikum viskes ut — igjen. Har du en idé, er det bare å omsette den i musikk.

Og mangler du en idé, kan du alltids kjøpe en av Beck Hansen.
«Song Reader» er foreløpig utsolgt, men et nytt opplag er på gang. Bøker kan bestilles fra forlaget McSweeney's nettside, eller fra nettbokhandelen Amazon, som opererer med leveringstid på én til tre måneder. 

KUNST: Kunstnere og illustratører har utformet omslagene til hvert enkelt noteark.
KUNST: Kunstnere og illustratører har utformet omslagene til hvert enkelt noteark. Vis mer