Vil du lese om et esel?

Antologien er en tradisjonsrik sjanger, oppstått av forskertrang og samlerglede. Den kan inneholde noveller og/eller dikt fra et spesielt miljø, som surrealister, beatdiktere, japanske science-fictionforfattere, gamle russere og unge nordmenn.

Eller krimnoveller, erotiske historier, fantastiske fortellinger, eventyr fra hele verden, noveller fra et land eller en by og så videre. Barna får samlinger om bamser, hekser, drager, dinosaurer, dokker og troll. Dikt for gutta, dikt for jentene, dikt på reise, dikt på kafé, dikt om erotikk, dikt om sorg, dikt om fugler, moderne poesi, haikudikt, sonetter; slike antologier fins det haugevis av.

Disse bøkene speiler sitt tema enten i bredden eller gjennom et tidsrom. De likner en slags idéhistoriske undersøkelser som enten setter nærlys på et fenomen eller som gransker hvordan det er kommet til uttrykk gjennom tidene.

Det skal en viss fantasi til for å overraske på dette markedet. Likevel går det an, som når entusiasten Alf Kjetil Walgermo utgir boka «Eselhistorier - bakspark fra verdenslitteraturen» (Dinamo). Walgermo har den porsjon galskap og ukuelig tro på sitt prosjekt som skal til for å lage en virkelig original antologi.

Warmo dokumenterer faktisk at eselet er en gjennomgangsfigur i verdenslitteraturen. Han har riktignok ikke med juleevangeliet («En okse der og asen sto», ikke sant?), men mye annet er på plass, fra Æsops fabler til Thorbjørn Egner, fra Lucius Apuleius til Agatha Christie, fra Charles Baudelaire til A.A. Milne. Dessuten framtredende diktere som Cervantes, Stevenson, Dickens, Dostojevskij, Sterne og ikke minst Nobelpris-vinneren Juan Ramón Jiménez, med fortellingen «Snøfell og jeg».

«Og eselhistorier er på mange måter historier om oss,» skriver Walgermo. «Den komiske dumskapen, skrytingen og staheten er en del av det å være menneske.» Eselet kan brukes til så mangt. En historie som ikke står i boka, handler om en sultan som ville avsløre en tyv. Han smurte en eselhale inn med olje, stilte det bak et forheng og bad hele sitt tjenerskap trekke eselet i halen. Straks tyven dukket opp, ville eselet gi lyd, sa sultanen. Etterpå undersøkte han samtlige mistenktes hender og avslørte straks tyven - han som ikke hadde olje på fingrene. Et esel kan brukes til så mangt.