SÅRBART: Vi trenger bærekraftig havforvaltning, mer havforskning, gode verneprosesser for de mest sårbare områdene, og en miljøvennlig og rettferdig utvikling for fattige lokalsamfunn som er avhengige av havet, skriver Nina Jensen.
SÅRBART: Vi trenger bærekraftig havforvaltning, mer havforskning, gode verneprosesser for de mest sårbare områdene, og en miljøvennlig og rettferdig utvikling for fattige lokalsamfunn som er avhengige av havet, skriver Nina Jensen.Vis mer

Havet:

Vil du redde verdenshavene, Erna?

Klimaendringer, overfiske, ødeleggelse av sårbare områder og forsøpling er i ferd med å drepe livet i havet. Vi er nødt til å snu før det er for sent.

Meninger

Erna Solberg skal nemlig møte andre statsoverhoder og ledere av internasjonale havorganisasjoner i New York i dag, for å snakke om globalt hav-arbeid, i forbindelse med FNs generalforsamling. Dette er en fantastisk anledning til å få med seg andre land på en internasjonal redningsaksjon for verdenshavene.

Vi husker alle de hjerteskjærende bildene av gåsenebbhvalen som drev i land på Sotra med 30 plastposer i magen. Undervannsfilmene fra Great Barrier Reef i Australia som viste dødt, gråhvitt korallrev hvor det før var eksplosjoner av farger. Og nyheten om at bestandene av marine arter er blitt redusert med nesten 40 prosent de siste 40 årene.

Alt dette er en katastrofe for naturmangfoldet, men det betyr også at tre milliarder mennesker må finne seg noe annet å spise. Så mange er avhengige av havet som matkilde. Over 12 prosent av jordas befolkning trenger dessuten havet som levebrød.

Erna Solberg har uttalt at Norge skal ta en ledende rolle for havet internasjonalt. Da må regjeringen vise vilje til konkret handling og ta initiativ til et globalt samarbeid som kan ta fatt i de største truslene havet står overfor.

Vi trenger bærekraftig havforvaltning, mer havforskning, gode verneprosesser for de mest sårbare områdene, og en miljøvennlig og rettferdig utvikling for fattige lokalsamfunn som er avhengige av havet. Ikke minst må vi få på plass en solid finansieringsmekanisme, for eksempel et eget hav-fond. Når Solberg møter toppledere i New York for å snakke om global havpolitikk, må løsninger på disse fire årsakene til at vi mister livet i havet stå øverst på agendaen:

Artikkelen fortsetter under annonsen

Årsak 1: Havforsuring og klimaendringer. Senest i forrige uke ble det kjent at forsuringen i deler av Norskehavet skjer raskere enn tidligere antatt – noe som kan ramme kaldtvannskorallrevene våre langs kysten. Økt nivå av CO2 i atmosfæren fører til at havet blir både surere og varmere. Dette er en stor trussel for nesten alt liv i havet. Korallrevene dør av for høye temperaturer, mens arter som krill, hoppekreps og skalldyr vil slite med å bygge skall. Det kan føre til kollaps i næringskjedene – noe som igjen vil ramme fiskeriene.

Løsningen er opplagt: Verden må kutte i klimagassutslippene, slik Paris-avtalen legger opp til. Vi trenger også økt satsing på klimaforebygging- og tilpasning, og vi må verne sårbare havområder for å redusere andre stressfaktorer – som at noen fiskearter beveger seg nordover når temperaturene øker, mens mattilgangen til artene som blir igjen forvitrer.

Årsak 2: Dårlig vern av viktige hav og kystområder. Livet i havet er et komplisert samspill som ofte avhenger av helt spesifikke områder av typen korallrev, mangroveskoger og oppstrømningsområder. Dette kan være steder mange arter kommer for å formere seg, spesielt næringsrike områder som er viktige for mattilgangen, eller områder med høyt naturmangfold. Mange av disse er under press fra ulike former for næringsvirksomhet – deriblant oljeutvinning, gruvedrift på havbunnen, utbyggingsprosjekter og turisme.

Verdens land, Norge inkludert, har forpliktet seg til å verne ti prosent av sine havområder innen 2020. Colombia har nådd sitt mål, mens Norge og de fleste andre land fortsatt er milevis unna. Norge har likevel noe å tilby. Et godt forvaltningsplanregime hvor særlige verdifulle og sårbare områder identifiseres. Hvis Erna får fortgang i arbeidet med marint vern på hjemmebane, kan hun med stolthet ta dette systemet med seg ut i verden som en del av en global redningsaksjon for havet.

Årsak 3: Overfiske. Ulovlig, urapportert og uregulert (UUU) fiske koster det globale samfunnet opp mot 23 milliarder dollar årlig, samtidig som svak lokal og regional forvaltning truer det marine ressursgrunnlaget, undergraver offentlig administrasjon og gir næring til korrupsjon. Hovedutfordringen mange steder er mangel på ressurser til å stanse ulovlig fiske og få på plass bærekraftig forvaltning. Her vil et hav-fond kunne gi avgjørende økonomiske bidrag til arbeid for økt kunnskap og kompetanse, implementering og overvåking, samt nye løsninger basert på moderne teknologi.

Årsak 4: Forurensning og forsøpling. Menneskelig avfall og forurensing skaper store problemer for naturen og dens dyreliv – og øker stadig i omfang. Hvert år havner over 8 millioner tonn plast i havet. Innen 2050 vil det være mer plast enn fisk i havet dersom vi mennesker ikke endrer måten vi produserer, bruker og deponerer plast. Åtti prosent av avfallet antas å stamme fra aktivitet og industri på land, mens de resterende 20 prosentene stammer fra aktivitet ute på havet. 15 prosent av søppelet flyter til enhver tid rundt i havet, 15 prosent skylles i land langs strender og svaberg, mens hele 70 prosent av søppelet synker ned på havbunnen.

Også her er det opplagt hvilke tiltak som må til: Bedre avfallshåndtering, økt produsentansvar og opprydding i områder hvor problemet er størst. Her må alle land ta ansvar og hjelpe hverandre, for søppel kjenner ingen grenser når det først har havnet i havet.

Verdenshavene har uendelige muligheter for yrende liv og verdiskaping om de bare forvaltes bærekraftig og med respekt. Norge er, som mange andre kyststater, helt avhengige av et rent og sunt hav. I tillegg har vi kompetanse innen havforskning og havforvaltning som få andre nasjoner besitter. Når verden nå ser etter globalt lederskap for å redde livet i havet, bør Norge gå i front.

La oss starte i dag.